Eila Hiltunen var en finsk billedhugger og metallkunstner, regnet som en pioner innen moderne skulptur i Finland. Hun er mest kjent for å ha utført Sibelius-monumentet (1962–1967), en abstrakt metallskulptur i Sibeliusparken i Helsingfors, til minne om den finske komponisten Jean Sibelius,
Hiltunen studerte ved kunstakademiet i Helsingfors fra 1942–1946. Hun hadde sin første separatutstilling 1951 i Galerie Hörhammer der hun blant annet viste figurative portretthoder og ballettinspirerte skulpturer. I 1960 vant hun en skulpturkonkurranse i Tammerfors, og fikk oppført en sveiset skulptur i kobber, med tittel «Under vattnet» (1960). Den har et luftig uttrykk og forestiller en mann og en kvinne som dykker.
Hun utførte både små og monumentale skulpturer samt medaljer, portretter og smykker. Arbeidsmaterialet var hovedsakelig metall, men også marmor, tre og perler med mer. Kunstuttrykket utviklet seg gjennom karrieren fra figurativ til en stadig mer abstrakt stil.
Fra 1967 bodde og arbeidet hun mye fra sitt «andre hjem»: et middelaldertårn i Toscana, Italia. Her kunne hun utføre skulpturer utendørs store deler av året.
I 2000 mottok Eila Hiltunen den høythengende Finland-prisen for sitt kunstneriske virke. Hun er representert med sine arbeider i blant annet Ateneum og Moderna Museet.
Sibelius-monumentet (1962–1967) av Eila Hiltunen er en av de mest kjente skulpturer i Helsingfors og en turistattraksjon. Den er plassert i Sibelius-parken.
Sibelius-monumentet, som egentlig har tittelen «Passio musicae», ble til som et resultat av at Hiltunen vant Sibelius-Samfundets konkurranse fra 1962 om et minnesmerke over komponisten. Både vinnerutkastet og den ferdige skulpturen, avduket 1967 i Sibelius-parken, førte imidlertid til en opphetet offentlig debatt. Dette var fordi verket var abstrakt, og flere så på dette som svært kontroversielt i samtiden. Som et kompromiss ble hun pålagt å lage et figurativt portrettrelieff av Jean Sibelius som hun plasserte på en steinblokk inntil monumentet. Monumentet veier 24 tonn, er 8,5 meter høyt og 10,5 meter bredt, og består av 600 metallrør, som minner om orgelpiper.
Med tidens løp har monumentet blitt en populær turistattraksjon, og er regnet som et av Finlands mest berømte verk. To mindre varianter av verket står utenfor UNESCO-hovedkvarteret i Paris og ved FN-hovedkvarteret i New York. En tredje modell var representert og omtalt på verdensutstillingen i Montreal i 1967.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.