Egil «Bop» Johansen var en norsk jazzmusiker, trommeslager og perkusjonist. Han er et av de store navnene i norsk jazzhistorie, selv om han i hovedsak arbeidet i Sverige.
Johansen fikk tidlig sansen for etterkrigstidens nye jazzstil, og fikk derfor tilnavnet «Bop». I 1951–1953 var han med i Egil Monn-Iversens orkester. Deretter dro han til Sverige og spilte med Simon Brehms orkester, og bosatte seg der. Han vant raskt stor anerkjennelse, spilte med Arne Domnérus' orkester i 1954–1984, Harry Arnolds storband i 1957–1965, Sveriges Radiojazzgruppe i 1965–1973.
I 1974–1983 ledet han sin egen sekstett, Jazz Incorporated, som ga ut albumene Live at Fasching (1980) og Walkin' On (1982). Begge ble kåret til årets svenske jazzplate. Johansen spilte med de aller fleste svenske toppmusikerne, for eksempel pianistene Bengt Hallberg og Jan Johansson, og deltok også i en rekke internasjonalt sammensatte grupper.
Fra tidlig i 1980-årene spilte han stadig mer også i Norge, blant annet med Thorgeir Stubø kvintett i 1983–1985 og Magni Wentzel i 1984–1988. Fra 1986 var han med i gruppen The Brazz Brothers, som også har utgitt en rekke album og turnert i flere land. Tidvis opptrådte han også som pianist, sanger, komponist og arrangør. Han ble tildelt Oslo Jazzhus-prisen i 1989, og Norsk Jazzforbunds Buddy-pris i 1993.
Hans sønn Jan Johansen (født 1966) er en kjent popartist i Sverige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.