Egil Grandhagen

Grandhagen var en brobygger i en organisasjon som hadde store interne spenninger både i spørsmålet om kvinners rolle i organisasjonen, og tilknytningen til Den norske kirke. Han var blant dem som advarte mot at Norsk Luthersk Misjonssamband vedtok å opprette et eget trossamfunn. Grandhagen mente at kirken kunne romme meningsforskjeller og at det var mulig med et fruktbart samarbeid på tvers uenigheter.

Grandhagen håndterte overgrepsanklager mot ansatte og kom med en uforbeholden unnskyldning for dem som hadde vært utsatt for overgrep.

Grandhagen kom fra en familie der faren var yrkesmilitær. Familien var engasjert i misjonsarbeid. Både han og hans yngre bror tok militær utdanning. Selv sluttet han i militæret som løytnant og tok teologisk utdanning. Broren ble generalløytnant og sjef for etterretningstjenesten. Han var bror til generalløytnant Kjell Grandhagen.

Grandhagen regnes som en viktig misjonsleder og ble ved sin død omtalt som både misjonsgeneral og misjonshøvding. Han ledet Nord-Europas største misjonsorganisasjon i 19 år og hadde stor evne til å trekke opp det strategiske linjene for organisasjonen. Han vektla å nå ut til nye grupper med evangeliet.

• Du er dyrebar i Herrens øyne (1996)
• Med den kraft Herren gir (1997)
• Oppdraget er ikke fullført (1999)

• Fjellhaug utdanningssenter
• kristen misjonsvirksomhet
• misjon
• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Luthersk Misjonssamband hjemmeside

• NTB (200, 25/2). Predikant ble avskjediget. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kaRyvX/predikant-ble-avskjediget
• Seija, Jalagin; Okkenhaug, Inger-Marie og Småberg, Maria (2015). Introduction: Nordic missions and humanitarian practices from evangelizing to development. Scandinavian Journal of History, 205, 40 (3), side 285–297
• Tjelle, Kristin Fjelde (2010). «Misjonærbarndebatten» i Tomas Sundnes Drønen og Marianne Skjortnes (red.) Med hjertet på flere steder: Om barn, misjon og flerkulturell oppvekst. Trondheim: Tapir