Egil Hjorth-Jenssen var en norsk skuespiller og teatersjef.
Han debuterte i 1914 på Stavanger Teater. I Oslo var han knyttet til de fleste teatre, blant annet Nationaltheatret i 1934–1937. Hjorth-Jenssen spilte en lang rekke farse- og lystspillfigurer med humør og rutine, men han skapte også kloke og levende karakterskildringer som Gottfred i Ludvig Holbergs Det lykkelige skibbrudd og Stråmann i Henrik Ibsens Kærlighedens komedie.
I 1932–1939 var han formann i Norsk Skuespillerforbund, og i 1939–1946 var han sjef ved Den Nationale Scene. Senere var han knyttet til forskjellige Oslo-scener.
I 1960-årene hadde hans spill nådd et preg av stillferdig ekthet. Slik møtte man ham som Nationaltheatrets gjest i James Saunders Neste gang vil jeg synge (1968). Av det store publikum huskes han nok først og fremst for sitt frodige og varme spill som kirketjener Evensen i Fjernsynsteatrets innspilling av Den store barnedåpen (1961).
Han debuterte på film 1927 i Den glade enke i Trangvik, og spilte senere i en rekke norske filmer, oftest i karakterkomiske biroller. Særlig var han aktiv som filmskuespiller i 1960-årene, i filmer som Bussen (1961), Musikanter (1967), De ukjentes marked (1968) og Brent Jord (1969).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.