23. mars 1982 utførte en gruppe unge offiserer statskupp mot avgående president Fernando Romeo Lucas García (1924–2006). Dette skjedde straks etter nok et svært omstridt valg hvor Romeos forsvarsminister Aníbal García angivelig hadde vunnet. Samtidig hadde krigen mellom hæren og geriljaen nådd et høydepunkt. Harde kamper raste i flere provinser i høylandet, foruten også i nabolandene El Salvador og Nicaragua. Dertil kom ganske utilslørt korrupsjon i hærens omgang med offentlige midler og eiendom.
Som predikant var Ríos Montt da ikke i aktiv tjeneste og deltok ikke i planleggingen av kuppet. Det er også uklart hvorvidt de unge offiserene i juntaen var klar over at den så langt respekterte generalen hadde forlatt den katolske kirke. Men med sin senioritet og sine talegaver var det Ríos Montt som sto fram som den nye sterke mann, og i et nytt kupp 2. juni 1982 oppløste han juntaen og utropte seg selv til president. Da hadde juntaen allerede oppløst Kongressen og avskaffet grunnloven.
Som president opprettet Ríos Montt et statsråd (med 30 prosent mayaer) og annonserte en ny valgkalender. I sine stadig hyppigere taler (som alle media var pålagt å sende) snakket han også mye om hvordan Guatemalas problemer hadde sin årsak i fattigdom, uvitenhet og sykdom. «Guatemala er ikke et europeisk implantat, men en miks av utbyttere som har fortsatt å utbytte nasjoner som ikke kan flyttes andre steder», sa han i et intervju til utenlandske journalister på kuppdagen. I praksis fortsatte han krigen blant annet gjennom å opprette de såkalte selvforsvarspatruljene (PAC), der alle voksne menn (inkludert mestiser) ble innrullert på hærens side i en type total krig mot geriljaen.
Storparten av de rundt 600 massakrene som ifølge sannhetskommisjonens rapport om krigen kvalifiserer som «folkemorderiske handlinger» ble utført i tiden like før og etter at Ríos Montt grep makten og i samsvar med generalstabens «Plan Victoria 82». Denne planen besto i å tvangsflytte befolkningen i krigsområdene inn i modell-landsbyer ved hjelp av «kuler og bønner». Over 200 000 mennesker omkom.
Mens landsbygdbefolkningen bar hovedtyngden av omkostningene med Ríos Montts korstog mot apokalypsens fire ryttere («sult, elendighet, sykdom og opprørere»), tok krigen form av portforbud og opprettelse av anonyme spesialdomstoler i byene. Over 500 personer ble dømt til døden. Parallelt fortsatte Ríos Montt sin virksomhet som forkynner, og ved en anledning ble hele statsadministrasjonen innkalt for å høre hans taler i nasjonalteateret og sverge på sin tro til Gud og fedreland. Retorikken ble stadig mer moralistisk og apokalyptisk, og en latent konflikt med landets stadig overveiende katolsk orienterte elite toppet seg da han ikke ville møte Johannes Paul II under pavens besøk i mars 1982.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.