Faktaboks

Efraín Ríos Montt

José Efraín Ríos Montt

Født
16. juni 1926, Huehuetenango, Guatemala
Død
1. april 2018
Efraín Ríos Montt
Efraín Ríos Montt som kadett ved krigsskolen i Guatemala i 1960.
Av .

Efraín Ríos Montt var en guatemalansk offiser og politiker. I mars 1982, da borgerkrigen mellom Guatemalas sterkt høyreorienterte militærregime og den venstrerevolusjonære geriljaalliansen URNG raste som verst, grep han makten ved statskupp og satt som diktator i 16 måneder inntil han selv ble styrtet i et nytt kupp.

Som president gjennomførte han en seirende, men også svært brutal kampanje mot geriljaen som særlig gikk utover landets mayabefolkning. I 1989 dannet han det høyrepopulistiske partiet FRG og satt som kongressmedlem for dette partiet i perioden 1990–2004 samt fra 2007 til 2012. Som parlamentariker var han immun mot rettsforfølgelse, senere ble han stilt for retten tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

I mai 2013 ble Montt funnet skyldig etter tiltalen og dømt til 80 års fengsel. Dommen ble imidlertid annullert på grunn av angivelige saksbehandlingsfeil. Saken ble gjenopptatt i 2015, men kom ikke opp til doms før Montt døde 91 år gammel i 2018.

Bakgrunn og tidlig karriere

Efraín Ríos Montt ble født som ett av tolv barn i en praktiserende katolsk familie i provinsbyen Huehuetenango i 1926. 17 år gammel fikk han arbeid i landsbygdpolitiet, i 1946 ble han tatt opp som kadett ved krigsskolen (Escuela Politécnica) og uteksaminert som offiser og ingeniør i 1950. Etter opphold ved USAs base Fort Gullick i Panamakanalsonen (det senere School of the Americas) steg han raskt i gradene og ble utnevnt til brigadegeneral i 1967 og sjef for krigsskolen i 1970. I 1973 ble han også sjef for hærens overkommando, men tre måneder senere søkte han avskjed for å stille som kandidat for en venstreorientert opposisjonsallianse ledet av det kristendemokratiske partiet DCG med Alberto Fuentes Mohr (1927–1979) fra det sosialdemokratiske FUR som visepresidentkandidat. Opposisjonsalliansen tapte imidlertid for militærets (og det ekstreme høyrepartiet MLNs) kandidat Kjell Laugerud García, sannsynligvis etter omfattende valgfusk. Kort tid etter ble Fuentes Mohr og flere andre opposisjonsledere drept.

Ríos Montt vendte imidlertid tilbake til hæren og ble sendt til Madrid hvor han var militærattaché til 1977. Etter en periode med personlige kriser og alkoholproblemer forlot han i 1978 den katolske kirke og sto fram som gjenfødt kristen og tørrlagt i pinsemenigheten El Verbo. El Verbo var en del av den USA-baserte vekkelsesbevegelsen Gospel Outreach, som var sterk assosiert med konservative og sterk antikommunistiske strømninger i USA og Latin-Amerika. Fra nå av fungerte Ríos Montt som evangelisk forkynner og hans språkbruk ble stadig mer preget av endetidsvisjoner.

Statskupp og folkemord

Kuppet i Guatemala 1983
8. august 1983 ble den brutale presidenten Efraín Rios Montt avsatt i et militærkupp ledet av Óscar Mejía Víctores, som innledet en demokratiseringsprosess.
Av /AP/NTB Scanpix.

23. mars 1982 utførte en gruppe unge offiserer statskupp mot avgående president Fernando Romeo Lucas García (1924–2006). Dette skjedde straks etter nok et svært omstridt valg hvor Romeos forsvarsminister Aníbal García angivelig hadde vunnet. Samtidig hadde krigen mellom hæren og geriljaen nådd et høydepunkt. Harde kamper raste i flere provinser i høylandet, foruten også i nabolandene El Salvador og Nicaragua. Dertil kom ganske utilslørt korrupsjon i hærens omgang med offentlige midler og eiendom.

Som predikant var Ríos Montt da ikke i aktiv tjeneste og deltok ikke i planleggingen av kuppet. Det er også uklart hvorvidt de unge offiserene i juntaen var klar over at den så langt respekterte generalen hadde forlatt den katolske kirke. Men med sin senioritet og sine talegaver var det Ríos Montt som sto fram som den nye sterke mann, og i et nytt kupp 2. juni 1982 oppløste han juntaen og utropte seg selv til president. Da hadde juntaen allerede oppløst Kongressen og avskaffet grunnloven.

Som president opprettet Ríos Montt et statsråd (med 30 prosent mayaer) og annonserte en ny valgkalender. I sine stadig hyppigere taler (som alle media var pålagt å sende) snakket han også mye om hvordan Guatemalas problemer hadde sin årsak i fattigdom, uvitenhet og sykdom. «Guatemala er ikke et europeisk implantat, men en miks av utbyttere som har fortsatt å utbytte nasjoner som ikke kan flyttes andre steder», sa han i et intervju til utenlandske journalister på kuppdagen. I praksis fortsatte han krigen blant annet gjennom å opprette de såkalte selvforsvarspatruljene (PAC), der alle voksne menn (inkludert mestiser) ble innrullert på hærens side i en type total krig mot geriljaen.

Storparten av de rundt 600 massakrene som ifølge sannhetskommisjonens rapport om krigen kvalifiserer som «folkemorderiske handlinger» ble utført i tiden like før og etter at Ríos Montt grep makten og i samsvar med generalstabens «Plan Victoria 82». Denne planen besto i å tvangsflytte befolkningen i krigsområdene inn i modell-landsbyer ved hjelp av «kuler og bønner». Over 200 000 mennesker omkom.

Mens landsbygdbefolkningen bar hovedtyngden av omkostningene med Ríos Montts korstog mot apokalypsens fire ryttere («sult, elendighet, sykdom og opprørere»), tok krigen form av portforbud og opprettelse av anonyme spesialdomstoler i byene. Over 500 personer ble dømt til døden. Parallelt fortsatte Ríos Montt sin virksomhet som forkynner, og ved en anledning ble hele statsadministrasjonen innkalt for å høre hans taler i nasjonalteateret og sverge på sin tro til Gud og fedreland. Retorikken ble stadig mer moralistisk og apokalyptisk, og en latent konflikt med landets stadig overveiende katolsk orienterte elite toppet seg da han ikke ville møte Johannes Paul II under pavens besøk i mars 1982.

Motkupp og senere karriere som politiker

Efrain Rios Montt
I 2013 ble eks-president Efraín Rios Montt som den første i verden dømt for folkemord av en domstol i sitt eget hjemland. Dommen ble senere opphevet av tekniske årsaker, og ved en senere berammet rettssak var Rios Montt for syk og rammet av senilitet til å dømmes.
Av /Reuters/NTB Scanpix.

8. august 1983 ledet Ríos Montts forsvarsminister, general Óscar Mejía Víctores (1930–2016) et kupp mot en stadig mer isolert statssjef. Krigen fortsatte under Mejía Víctores, men geriljaen var militært slått og den nye statssjefen innledet en demokratiseringsprosess som resulterte i ny grunnlov og regelmessige valg.

Med base i sine menigheter og de delene av landsbygda hvor sivilforsvarspatruljene hadde opplevd Ríos Montt som sin redningsmann, dannet generalen i 1989 partiet FRG. Han ønsket selv å stille som kandidat ved valgene i 1990, men grunnloven av 1985 hadde en klausul som forbyr kuppmakere og deres nærmeste slektninger å stille. I stedet ble han kongressrepresentant for FRG fra og med 1990 og kongressens president fra og med 1994. I 1999 vant FRG også presidentmakten med sin kandidat Alfonso Portillo.

I juli 2003 annonserte Ríos Montt at han aktet å stille som presidentkandidat på nytt. I første omgang avviste Høyesterett kandidaturet, hvorpå FRG arrangerte en massedemonstrasjon som resulterte i at en journalist ble drept («den svarte torsdagen»). Konstitusjonsdomstolen satte høyesteretts dom til side, men i valgene kom han på tredjeplass med 19,3 prosent av stemmene. I 2007 stilte han på nytt til valg som kongressrepresentant for FRG og satt som parlamentariker til 2012.

Rettssak og dom

I 1999 tok nobelprisvinner Rigoberta Menchú og en spansk menneskerettighetsorganisasjon initiativ til å stille Ríos Montt og fire andre guatemalanske generaler samt tre sivile for spansk rett for forbrytelser mot menneskeheten. I 2005 bekreftet Spanias høyesterett at landet hadde universell jurisdiksjon i slike saker. Året etter dro en spansk dommer til Guatemala for å avhøre de tiltalte, men uten resultat på grunn av stadige appeller fra forsvarerne. Dermed utstedte Spania internasjonal arrestordre, men som kongressrepresentant i perioden 2007–2012 kunne Ríos Montt ikke straffeforfølges.

26. januar 2012, tolv dager etter at hans parlamentariske immunitet hadde utløpt, ble generalen formelt tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten av Guatemalas rettsvesen. Han nektet å forklare seg, men 10. mai 2013 ble han funnet skyldig av dommer Yassmin Barrios og dømt til 50 års fengsel for folkemord og ytterligere 30 år for det andre tiltalepunktet. Retten fant det bevist at Ríos Montt kjente til og kunne ha stanset angrepene på sivilbefolkningen som fant sted i løpet av 1982 og 1983, samt at de væpnede styrkene under hans kommando hadde drept 1771 ixil-mayaer og systematisk voldtatt ixil-kvinner og jentebarn.

Denne dommen er den første i verden hvor et rettsvesen har dømt sitt eget lands statssjef for folkemord. Bare én uke senere ble den imidlertid underkjent av konstitusjonsdomstolen fordi dommer Barrios hadde sett bort fra en begjæring fra forsvarerne om at to av hennes meddommerne måtte vike sete. Dermed ble deler av rettsforhandlingene annullert.

Saken ble tatt opp igjen i januar 2015. Retten besluttet at saken skulle føres for lukkede dører og at det skulle gis soningsutsettelse i fall han ble funnet skyldig, fordi Montt hadde fått demens. Efraín Ríos Montt døde før saken kom opp til doms. Han ble gravlagt privat på familiens gravlund.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg