Edwin Franco Goldman, amerikansk komponist og dirigent. Kjent som grunnleggeren av The Goldman Band som ble et av de mest berømte profesjonelle musikkorps i USA. Goldman regnes som den tredje og siste blant personene som utviklet "the American Band" til underholdning og inspirasjon for amerikanerne gjennom nesten hundre år. De andre er P.S. Gilmore (aktiv 1868-1892) J. P. Sousa (aktiv 1880-1932) fulgt av Goldman (aktiv 1911-1956).

Edwin Franco Goldman hadde musikalske foreldre og familie ellers. Hans mor, Selma Franco Goldman var pianist og medlem av den berømte Franco Family, en gruppe med fem talentfulle barn som turnerte i USA og inspirerte bl.a. Sousa. Hennes brødre Nathan og Sam ble begge kjente fiolinister og dirigenter.

Edwin mistet sin far da han var ni år, og gutten ble anbrakt på barnehjem i New York til moren fikk etablert seg som klaverlærer. På barnehjemmet fikk han sin første opplæring på kornett av George Weigand. I 1892 vant han et stipend til National Conservatory of Music i New York der han også studerte teori. Direktøren der på den tid var ingen ringere enn Antonín Dvořák, og i lærerstaben var også den ikke ukjente Victor Herbert. Edwin spilte første-trompet i orkesteret dirigert av Dvořák. Goldman studerte kornett og trompet som instrument på konservatoriet og hans lærere var Jules Levy og Carl Sohst.

Allerede i 1893 var han profesjonell musiker og spilte i diverse orkestre i New York, blant annet i orkesteret til onkelen, Nathan, der han var noteansvarlig, impressario og førstetrompetist. Fra 1899 til 1909 var han solokornettist i orkesteret ved Metropolitan og spilte under dirigenter som Mahler, Mottl, Toscanini og Damrosch - de største i verden den gang. I de neste 12-13 årene var han fullt opptatt med å undervise på kornett og trompet.

Ved siden av undervisningen jobbet han deltid i forlaget Carl Fischer i New York. Men i 1911 fikk han sjansen til å starte sitt eget korps og kalte det New York Military Band, senere kjent som the Goldman Band. I 1918 planla han og fikk finansiert gratis parkkonserter om sommeren i New York, først på plenen ved Columbia Universitet (6 år), senere ved The Mall i Central Park, ved NY University og i The Grove i Prospect Park. I tillegg ble det sendt programmer med korpset på radio av de landsdekkende stasjoner. Korpset spilte ikke bare "lett" musikk på disse parkkonsertene, seriøse verk stod på programmet, da kvalitet var et krav for Goldman. Han bestilte også verk av datidens komponister og beriket litteraturen for korps med mange fine komposisjoner. Da suksessen var udiskutabel fikk han støtte (fra 1924) av Guggenheim-familien, senere av Daniel and Florence Guggenheim Foundation. Konsertene gjorde mye for å heve standarden og anerkjennelsen av korps som seriøst medium. Det kunne være så mye som 25.000 på parkkonsertene hans. Bare Sousa hadde hatt slik suksess før Goldman.

Goldsman dirigerte også andre korps, som NY Police Band 1918 og Columbia University Band i flere år fra 1920.

Han fikk mange utmerkelser for sitt arbeid for å gjøre korps og korpsmusikk til et seriøst kulturtilbud, bl.a. 3 æresdoktorater. Han var en av initiativtagerne til starten av ABA - American Bandmaster Association - og var dets første President. Han ble senere æresmedlem, den andre etter Sousa.

Hans egne komposisjoner teller 150 verk, marsjer og solostykker for kornett/trompet. Mest kjent og spilt er marsjene Cheerio, The Chimes of Liberty, Kentucky, Fanfare (marsj nr.100) og On the Mall. Han skrev også 5 lærebøker for kornett/trompet og 2 bøker om korpsdrift. Mange av hans stykker er arrangert av M. L. Lake eller Eric Leidzen, og onde tunger har villet ha det til at det var Leidzen som egentlig skrev musikken.

Goldmans sønn - Richard Franko Goldman (1911 - 1980) - fulgte i farens fotspor. Også som dirigent i Goldman Band, Det har ellers operert helt til våre dager og ble avviklet i 2005.

Smith, Norman E.: March Music Notes, 1986. Finn boken i BIBSYS.

Rehrig, William H.: The Heritage Encyclopedia of Band Music, 1991. Finn boken i BIBSYS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.