Edward Hallett Carr, britisk historiker og diplomat, deltok i den britiske delegasjonen ved fredsforhandlingene i Versailles 1919, var professor i internasjonal politikk ved University College of Wales, Aberystwyth, 1936–47, og 1941–46 en av redaktørene i The Times. 1953–55 var han privatdosent i utenrikspolitikk ved Balliol College, Oxford, siden ble han knyttet til ledelsen av Trinity College, Cambridge. Carr gikk under den annen verdenskrig inn for samarbeid med Sovjetunionen, og var etter krigen talsmann for et utvidet internasjonalt samarbeid med innskrenkning av den nasjonale suverenitet. I denne perioden utgav han The Twenty Years' Crisis (1939), Conditions of Peace (1942, norsk overs. Veien til varig fred, 1947) og The Soviet Impact on the Western World (1946). Deretter kom hovedverket The Bolshevik Revolution 1917–23 (3 bd., 1950–53), etterfulgt av The Interregnum 1923–24 (1954) og Socialism in One Country 1924–26 (3 bd., 1958–64). Også hans senere utgivelser behandlet samme emnekrets, som 1917; Before and After (1968), Foundation of a Planned Economy (2 bd., 1969–71) og The Russian Revolution from Lenin to Stalin (1979). Carrs bidrag til historievitenskapen er What is History? (1961).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.