Edward Snowden

Edward Snowden jobbet for CIA fra 2006 med kommunikasjonssystemer og sikkerhet. Fra 2007 var han stasjonert i Genève i Sveits. I 2009 forlot han CIA for å jobbe i Dell og Booz Allen Hamilton; private selskaper som utfører oppdrag for NSA.

I forbindelse med arbeidet for Dell og Booz Allen Hamilton ble Snowden utplassert i Japan fra 2009 til 2011. Snowden jobbet på Yokota Air Base utenfor Tokyo, der han lærte det amerikanske forsvaret og NSA å sikre systemene sine mot angrep fra kinesiske hackere. Her ble han oppmerksom på hvor stort omfanget av NSAs overvåkning var (The Guardian, 1. februar 2014).

I 2011 ble han flyttet til Maryland, der han jobbet med datasikkerhet for CIA på vegne av Dell. Fra 2012 til 2013 var han utplassert på Hawaii. I arbeidet for Booz Allen Hamilton fikk han i 2013 tilgang på gradert informasjon om NSAs overvåkning av amerikanske og utenlandske borgere etter 11. september 2001. Som systemadministrator hadde han tilgang på mer informasjon enn en vanlig ansatt.

Ifølge Snowden selv ble han opprørt over hvor lett det var for ham, som informasjonsanalytiker, å overvåke amerikanske borgere som ikke var mistenkt for å ha gjort noe galt (Wired, august 2014). Han har beskrevet at han lenge ønsket å avsløre det hemmelige overvåkningsprogrammet til NSA, men at han trodde Barack Obama ville rette opp det han karakteriserer som feilene gjort av administrasjonen til tidligere president George W. Bush når det gjaldt krenkelser av privatlivets fred. Men han ble skuffet over Obamas manglende reaksjon på overvåkningen. Selv hevder Snowden også at han flere ganger gikk gjennom de rette kanalene innad i systemet for å få svar på om overvåkningsprogrammene var lovlig eller ei. Dette har NSA benektet (The Guardian 29. mai 2014).

Det var etter en åpen høring i Senatets etterretningskomité 12. mars 2013 at Edward Snowden bestemte seg for å bli en «varsler». Under høringen spurte demokraten Ron Wyden Director of National Intelligence (DNI) James Clapper om hvorvidt NSA samlet inn informasjon om amerikanske statsborgere. Dette har NSA ikke adgang til å gjøre ifølge amerikansk lov. James Clapper benektet at NSA samlet slik informasjon, noe Snowden mente ikke stemte (Forbes, 6. juni 2013).

Snowden har senere sagt at «seeing that really meant for me that there was no going back. Beyond that, it was the creeping realization that no one else was going to do this. The public had a right to know about these programs.» (The Atlantic, 24. februar 2014).

20. mai 2013 reiste Snowden fra USA til Hongkong. Med seg hadde han hemmeligstemplede dokumenter om NSAs overvåkningsprogram, PRISM, som han hadde fått tilgang til i arbeidet for Booz Allen Hamilton. Fra Hongkong delte han disse med journalist Glenn Greenwald og filmregissør Laura Poitras.

Dokumentene avslørte et samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper som muliggjorde overvåkning av en enorm mengde tele- og datakommunikasjon, både i og utenfor USA. Snowden mente PRISM-programmet brøt med amerikansk lov ettersom NSA kun skal lytte til, og samle opp signaletterretning («signals intelligence») fra utlandet.

Dokumentene viste derimot at organisasjonen hadde samlet opp en enorm mengde metadata fra amerikanske statsborgere i USA etter terrorangrepet 11. september 2001. Snowden sa i møtet at han ikke ønsket å leve i en verden «where everything that I say, everything that I do, everyone I talk to, every expression of love or friendship is recorded.» (The Guardian, 8. juli 2013). Dokumentene ble siden delt med utvalgte journalister og medier verden over.

Fredag 7. juni 2013 ble avsløringen kjent internasjonalt da avisene Washington Post og The Guardian skrev om PRISM-programmet, og meldte at amerikanske sikkerhetsmyndigheter hadde direkte adgang til data fra ni store nettgiganter, Microsoft, Yahoo!, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. 9. juni identifiserte The Guardian Edward Snowden som varsleren bak lekkasjene. Snowden hadde selv bedt avisa offentliggjøre hans identitet.

Avsløringen av det amerikanske PRISM-program vakte store internasjonale reaksjoner. USA ved Obama-administrasjonen fordømte Snowdens handlinger som ulovlige og ba ham returnere til USA slik at han kunne stilles for retten tiltalt under spionasjeloven av 1917 (Espionage Act of 1917).

I juli 2013 ble avisa The Guardian satt under etterforskning i Storbritannia, og tvunget til å ødelegge maskiner som inneholdt Snowden-dokumenter. Britiske myndigheter brukte også terrorlovgivning for å holde igjen David Miranda, partneren til daværende Guardian-journalist Glenn Greenwald, i mange timer på Heathrow flyplass i London (Carnegie Council, 8. januar 2014).

Edward Snowden og avisene The Guardian og Washington Post har også fått massiv støtte. Snowden er tildelt en rekke æresbevisninger, og The Guardian og Washington Post fikk Pulitzerprisen i USA for journalistikken de gjorde med Snowden-dokumentene. I Norge ble Snowden i 2015 tildelt Bjørnsonprisen for sitt «arbeid for personvernet, og for å rette et kritisk søkelys mot staters overvåkning av sine egne og andres innbyggere». I 2016 mottok han den norske Ossietzkyprisen for sin innsats for ytringsfriheten.

Meningsmålinger fra USA tyder på at opinionen er delt i sin oppfatning av Snowden-lekkasjene (Huffington Post, 1. mars 2014). Utenriksminister John Kerry har sagt at «Edward Snowden is a coward, he is a traitor, and he has betrayed his country» (Wired, august 2014). Borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) forsvarer derimot Snowden (ACLU, 12. februar 2014).

21. juni 2013 ble det kjent at amerikanske myndigheter hadde siktet Snowden for spionasje og tyveri av statlig eiendom, datert 14. juni. (The Washington Post, 21. juni 2013). 22. juni ble han begjært utlevert fra Hongkong. 23. juni reiste han til Moskva, hvor han i flere uker oppholdt seg i transittområdet på den internasjonale flyplassen Sjeremetjevo. 1. august 2013 forlot han flyplassen etter å ha fått ett års midlertidig asyl i Russland. Snowden har søkt om asyl i Norge, men søknaden ble avslått på formelt grunnlag av Utlendingsdirektoratet.

Snowden hevder selv han kan kategoriseres som varsler («whistleblower»), noe som er beskyttet under amerikansk lov. USA hevder derimot at Snowden har brutt loven ved å lekke gradert materiale og dermed også satt USAs sikkerhet i fare.

I 2014 lagde Laura Poitras en dokumentar om Snowden, kalt Citizenfour. Samme år utkom boka No Place to Hide av Glenn Greenwald (norsk tittel: Overvåket : Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten). I boka skriver Greenwald om historien bak lekkasjene. I 2019 ga Snowden ut memoarene Permanent Record (norsk oversettelse: Systemfeil, 2019).

• CIA
• etterretning
• NSA
• USAs samtidshistorie
• varsling

• Om Snowden-lekkasjene hos nrk.no

• The Guardian, 8. juli 2013: US surveillance 'not something I am willing to live under'
• The Guardian 29. mai 2014: NSA releases email in dispute over Snowden 'internal whistleblowing'
• The Atlantic 24. februar 2014: What James Clapper Doesn't Understand About Edward Snowden
• The Guardian 1. Februar 2014: How Edward Snowden went from loyal NSA contractor to whistleblower
• Wired Magazine, august 2014: The most wanted man in the world
• Forbes, 6. juni 2013: Watch Top U.S. Intelligence Officials Repeatedly Deny NSA Spying On Americans Over The Last Year
• ACLU blog, 12. februar 2014: 'Snowden was justified.' Get the facts and you’ll likely agree
• The Washington Post, 21. juni 2013: U.S. charges Snowden with espionage
• Huffington Post, 1. mars, 2014: Americans Might Not Support Edward Snowden, But They Support Disclosing Programs
• Carnegie Council, 8. januar 2014: Secrets and allies: UK and US government reaction to the Snowden leaks
• PRI’s The World, 3. januar 2014: Glenn Greenwald says the reaction to the Snowden leaks has been 'wildly better' than he expected