Edward Wood Halifax var en britisk politiker for det konservative partiet. Han var medlem av Underhuset fra 1910 til 1925, og var undervisningsminister i 1922–1924 og landbruksminister i 1924–1925. I perioden 1926–1931 var han visekonge i India, der han gjennomførte viktige reformer og støttet Mahatma Gandhis krav om dominion-status for India.
Etter sin hjemkomst fra India innehadde Halifax ulike ministerposter i årene 1932–1938. I februar 1938 avløste han Anthony Eden som utenriksminister i Neville Chamberlains regjering. Den dypt religiøse Halifax var en overbevist fredsvenn og tilhenger av Chamberlains «appeasement»-politikk, med imøtekommende holdning overfor Tyskland og Italia. Senere stilte han seg mer skeptisk til denne utenrikspolitiske linjen, særlig etter tyskernes innmarsj i Praha i mars 1939. Fra da av arbeidet Halifax med å få i stand en garantipakt med Polen og tok også initiativet til de britisk-russiske forhandlingene sommeren 1939. Etter regjeringens krigserklæring til Tyskland 3. september 1939, som var starten på andre verdenskrig, fortsatte Halifax som utenriksminister inntil desember 1940, da han ble ambassadør i Washington. Han gikk av i 1946.
Halifax utgav erindringer Fulness of Days (1957).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.