Edvard Westermarck, finsk filosof, antropolog og sosiolog. Professor i filosofi ved Helsinki universitet 1906–18, ved Åbo akademi 1918–32 og rektor der 1918–21; samtidig professor i sosiologi ved University of London 1907–30. Westermarcks selvbiografi, Memoirs of my Life, kom i 1929.

Filosofi. Westermarck har hatt stor betydning som moralfilosof, ikke minst fordi han var den første som bygde etiske teorier på systematisk empirisk materiale. Hans store verk, The Origin and Development of the Moral Ideas (2 bd., 1906–08), er en undersøkelse av hvordan moralske forestillinger vokser frem under ulike forhold. I Ethical Relativity (1932) argumenterte han på grunnlag av sine undersøkelser for et kultur-relativistisk standpunkt i verditeorien, og i Freuds teori om Oedipuskomplexen (1934) polemiserte han mot Freuds psykoanalytiske teorier.

Antropologi. Som antropolog er Westermarck kjent for sitt omfattende verk The History of Human Marriage (1891, ny utg. i 3 bd. 1921), der han imøtegikk ideer og utlegninger hos L. H. Morgan og J. J. Bachofen om familielivets utvikling fra fullstendig seksuell frihet (promiskuitet) og gruppeekteskap via matriarkat til patriarkat. Han prøvde bl.a. å sannsynliggjøre at engifte var den opprinnelige ekteskapsform; han mente at det var en biologisk nødvendighet på grunn av menneskebarnets lange avhengighet av begge foreldre. Ifølge Westermarck har ekteskapet sin rot i familien. Han tilbrakte 9 år i Marokko, gjorde omfattende etnografiske studier og skrev en rekke verdifulle arbeider, bl.a. Marriage Ceremonies in Morocco (1914), Ritual and Belief in Morocco (1926) og Wit and Wisdom in Morocco (1930).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.