Edvard Beyer

Aschehoug. begrenset

Edvard Freydar Beyer, født i Haugesund, norsk litteraturhistoriker, sønn av Harald Beyer, dr.philos. 1956, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo 1958–90. Beyers hovedverk er hans doktoravhandling, den dyptpløyende studie Hans E. Kinck; livsangst og livstro (2 bd., 1956 og 1965). Han utgav ellers bl.a. Problemer omkring oversettelser av Shakespeares dramatikk (1956), artikkelsamlingen Profiler og problemer (1966), Utsyn over norsk litteratur (1967) og Forskning og formidling (1990), samt revidert og utvidet utgave av H. Beyers Norsk Litteraturhistorie. Medredaktør for Verdens Litteraturhistorie (12 bd., 1971–74), redaktør for Norges Litteraturhistorie (6 bd., 1974–75, rev. utg. 8 bd. 1995–98) og medredaktør og medforfatter i Norsk litteraturkritikks historie (1990 ff.). Beyer skrev også tallrike artikler om litterære emner i aviser og tidsskrifter, og var 1962–72 redaktør av Edda. Formann Norsk kulturråd 1978–85.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.