Faktaboks

Edvard 7.
Edvard VII, Albert Edward
Født
9. november 1841, Buckingham Palace, London
Død
6. mai 1910, Buckingham Palace, London
Maleri av Edvard 7
Av /National Portrait Gallery, London.

Edvard 7. var konge av Storbritannia og Irland og keiser av India fra 1901 til 1910. Han var eldste sønn av dronning Victoria og hennes gemal prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, og var gift med prinsesse Alexandra av Danmark.

Edvard residerte nærmere førti år som prins av Wales på slottet Sandringham. Da dronning Victoria etter sin gemals død i 1861 levde et tilbaketrukket liv, overtok tronfølgerparet en mengde representasjonsplikter og vant stor popularitet. Edvard foretok i 1875–1876 en reise til India. Han ble konge i januar 1901, men kronet først i 1902.

Edvard interesserte seg sterkt for utenrikspolitikk og hadde personlig kjennskap til andre lands fyrster og statsmenn. Hans personlige sympatier falt sammen med de politiske skillelinjene som kom til syne i Europa omkring århundreskiftet. Han hadde stor sympati for Frankrike og mislikte sin nevø Wilhelm 2. i Tyskland. Men i utenrikspolitikken opptrådte han strengt konstitusjonelt og fulgte sine ministres råd.

Edvards regjeringstid kalles ofte for edvardiansk tid eller den edvardianske perioden i Storbritannias historie.

Blant Edvards barn var kong Georg 5. og Maud, dronning av Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg