Edvard 7 var konge av England og Irland og keiser av India fra 1901 til 1910. Han var eldste sønn av dronning Victoria og hennes gemal prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, og var gift med prinsesse Alexandra av Danmark.

Edvard residerte nærmere førti år som prins av Wales på slottet Sandringham. Da dronning Victoria etter sin gemals død i 1861 levde et tilbaketrukket liv, overtok tronfølgerparet en mengde representasjonsplikter og vant stor popularitet. Edvard foretok i 1875–1876 en reise til India. Han ble konge i januar 1901, men kronet først i 1902.

Edvard interesserte seg sterkt for utenrikspolitikk og hadde intimt personlig kjennskap til andre lands fyrster og statsmenn. Hans personlige sympatier falt sammen med de politiske skillelinjene som kom til syne i Europa omkring århundreskiftet. Han hadde stor sympati for Frankrike og mislikte sin nevø Wilhelm 2 i Tyskland. Men i utenrikspolitikken opptrådte han strengt konstitusjonelt og fulgte sine ministres råd.

Blant Edvards barn var kong Georg 5 og Maud, dronning av Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.