Edvard 7 var konge av England og Irland og keiser av India fra 1901 til 1910. Han var eldste sønn av dronning Victoria og hennes gemal prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, og var gift med prinsesse Alexandra av Danmark.

Edvard residerte nærmere førti år som prins av Wales på slottet Sandringham. Da dronning Victoria etter sin gemals død i 1861 levde et tilbaketrukket liv, overtok tronfølgerparet en mengde representasjonsplikter og vant stor popularitet. Edvard foretok i 1875–1876 en reise til India. Han ble konge i januar 1901, men kronet først i 1902.

Edvard interesserte seg sterkt for utenrikspolitikk og hadde intimt personlig kjennskap til andre lands fyrster og statsmenn. Hans personlige sympatier falt sammen med de politiske skillelinjene som kom til syne i Europa omkring århundreskiftet. Han hadde stor sympati for Frankrike og mislikte sin nevø Wilhelm 2 i Tyskland. Men i utenrikspolitikken opptrådte han strengt konstitusjonelt og fulgte sine ministres råd.

Blant Edvards barn var kong Georg 5 og Maud, dronning av Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.