Edvard 6.

Edvard 6. var konge av England fra 1547 til 1553. Han var sønn av Henrik 8. og Jane Seymour.

Edvard 6. ble konge ni år gammel. Hans regjeringstid var fylt av kamper mellom formynderstyret og riksrådet. Styret ble overlatt først til hertugen av Somerset, deretter (fra 1549) til John Dudley, hertug av Northumberland. Under ham ble reformasjonen gjennomført i England, og trosgrunnlaget for den engelske kirke ble utformet i Book of Common Prayer.

Men den unge kongen var sykelig, og sommeren 1553 lå han for døden. Henrik 8. hadde i sitt testamente utformet tronfølgen i tilfelle at Edvard kom til å dø barnløs. Maria, Henriks datter med Katarina av Aragon, skulle følge følge broren, og om også hun døde barnløs, skulle Elizabeth, datter av Henrik og Anne Boleyn, overta.

Maria var imidlertid katolikk, og om hun overtok etter broren, ville det true reformasjonsprosjektet til Dudley og den protestantiske erkebiskop av Canterbury, Thomas Cranmer. Dudley presset derfor den unge kongen til å utnevne Dudleys protestantiske svigerdatter Jane Grey til tronarving. Da Edvard døde i juli, begynte imidlertid Maria å samle tropper for å forsvare sin rett på tronen, og det ble snart klart at lady Jane og Dudley var håpløst undertallige i militær styrke.

Maria ble deretter utropt til dronning og ankom London i triumf i august 1553.