Faktaboks

Edvard Bull

Edvard Bull d.e.

Født
4. desember 1881, Kristiania (Oslo)
Død
26. august 1932, Oslo
Virke
Historiker og politiker
Familie

Foreldre: Overlege Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925) og Ida Marie Sofie Paludan (1861–1957).

Gift 5.7.1909 med Lucie Juliane Antonette Voss (9.12.1886–20.6.1970), datter av residerende kapellan Jacob Voss (1845–88) og Karen Marie Larsen Russ (1850–1937).

Far til Edvard Bull d.y. (1914–86); bror av Johan Peter Bull (1883–1960) og Francis Bull (1887–1974).

Edvard Bull d.e.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Edvard Bull d.e. var en norsk historiker og politiker. Han var universitetsstipendiat i 1910, dosent i 1913 og professor fra 1917. Bull ble dr.philos. i 1912 på avhandlingen Folk og kirke i middelalderen. Han var politiker for Arbeiderpartiet og ble utenriksminister i 1928.

Historiker

Som historiker var Bull den fremste og mest typiske representant i Norge for den dialektisk-materialistiske historieoppfatning, men i sin interesse for grunnleggende livsvilkår var han ikke bare inspirert av marxismen, men også av Karl Lamprecht og Werner Sombart.

Bull arbeidet særlig med norsk middelalderhistorie. I sin doktoravhandling forsøkte han å vise at kristendommens betydning for det norske folk i middelalderen var langt mindre enn for de andre germanske folkene. I 1914–18 utkom Akers historie, og i 1922–27 Kristianias historie 1–2. Disse verkene gjør ham til en banebrytende lokalhistoriker, idet han søkte å innordne lokalhistorien fra et rikshistorisk synspunkt.

I 1920 utgav han Leding, som kanskje er hans betydeligste verk. Her behandlet han viktige sider av norsk militær- og finansforvaltning i middelalderen. Rundt 1930 var Bull hovedredaktør for Det norske folks liv og historie, hvor økonomisk og sosial historie fikk langt bredere plass enn i tidligere oversiktsverker. Han skrev selv seriens bind 2 i 1931.

Bulls produksjon var meget omfattende, og innbefattet blant annet mange artikler til Historisk tidsskrift. Han var fra 1915 medredaktør av tidsskriftet St. Hallvard, og fra 1921 medredaktør av Norsk Biografisk Leksikon.

Politiker

Som politiker tilhørte Edvard Bull Det norske Arbeiderpartis venstre fløy. I 1918 ble han redaktør for partiets tidsskrift Det tyvende aarhundrede. Ved sammenslåingen av Arbeiderpartiet og Norges socialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 ble han valgt til en av det forente arbeiderpartis viseformenn, og øvde siden stor innflytelse på partiets politikk.

Han var utenriksminister i Christopher Hornsruds regjering i januar–februar 1928, Norges første Arbeiderpartiregjering. Bull forfattet tiltredelseserklæringen, som regjeringen ble felt på. Her skrev Bull blant annet at regjeringen hadde «til hensikt i alle sine handlinger å la seg lede av hensynet til arbeiderklassens og hele det arbeidende folks interesser og til å lette og forberede overgangen til et sosialistisk samfunn Bull hadde en ledende andel i radikaliseringen av Arbeiderpartiets program som ble foretatt på landsmøtet i 1930, og som antas å ha influert på resultatet av stortingsvalget samme år. Også en brosjyre, Kommunisme og religion, som Bull hadde utgitt 1923, var i forgrunnen under valgkampen.

Edvard Bull var sønn av Edvard Isak Hambro Bull.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dahl, Ottar: Historisk materialisme : historieoppfatningen hos Edvard Bull og Halvdan Koht, 2. utg., 1974
  • Sommerfeldt, W.P.: Edvard Bull, [...]: ein bibliografi, 1960

Faktaboks

Edvard Bull
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392104320

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg