Edmund William Gosse

Edmund William Gosse var en britisk kritiker og forfatter.

Gosse ble i 1867 bibliotekar ved British Museum og var i perioden 1904–1914 bibliotekar i Overhuset. Under en reise i Norge i 1871 kom han tilfeldigvis over Henrik Ibsens nylig utgitte Digte. Han tok boken med seg hjem, og på tre måneder lærte han seg så mye norsk at han kunne lese den. Han besøkte også Danmark, hvor han stiftet vennskap med Georg Brandes, og begynte etter sin hjemkomst et planmessig arbeid for å gjøre Nordens kultur og litteratur kjent i England.

I 1872 offentliggjorde Gosse i Spectator en studie over Ibsens dikt (det var første gang Ibsens navn ble nevnt i den engelske presse), og nå fulgte en rekke avhandlinger i blad og tidsskrifter. Disse er samlet i Studies in the Literature of Northern Europe (1879). Blant hans senere arbeider om norsk litteratur kan nevnes en kritisk-biografisk innledning til den engelske oversettelsen av Bjørnstjerne Bjørnsons fortellinger og Life of Ibsen (1908). Gosse oversatte Ibsens Hedda Gabler (1891) og (i samarbeid med William Archer) Bygmester Solness (1893).

Av Gosses arbeider om engelsk litteratur kan nevnes Seventeenth Century Studies, From Shakespeare to Pope, History of Eighteenth Century Literature, The Jacobean Poets, Portraits and Studies og biografier av John Donne, William Congreve, Thomas Gray og Algernon Swinburne. Hans Collected Essays utkom i 5 bind i 1913 og hans Collected Poems i 1911. Han skrev også en biografi over sin far, og utgav i 1907 det avslørende memoarverket Father and Son.

Gosse ble ved Ibsen-jubileet i 1928 kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.