Edgar B. Schieldrop

I 1920–1921 studerte Schieldrop anvendt matematikk og klassisk mekanikk i Paris, og i 1921–1922 fulgte han forelesninger av Einstein og Planck i Berlin. I 1922 tok Schieldrop sin doktorgrad ved universitetet i Paris med en fransk avhandling om mekanikkens aksiomatiske grunnlag og mekanikkens generelle prinsipper. Hans siste vitenskapelige arbeid (1954) omhandlet en ny tilnærming til klassisk mekanikk ved hjelp av et generelt prinsipp som tilsvarer Einsteins relativitetsteori. Schieldrop betraktet selv denne avhandlingen som sitt betydeligste vitenskapelige arbeid. Avhandlingen vakte interesse i utlandet, særlig i Sovjetunionen og Frankrike, og han ble invitert til Paris for å gi en forelesning over det nye prinsippet.

Schieldrop var særlig kjent som populærvitenskapelig forfatter og formidler; flere av hans foredrag ble holdt i radioen. Han utgav blant annet tobindsverket Teknikkens vidundere i fartens tidsalder (1932–1935, ny utgave 1951–1952).

Schieldrop var også politisk aktiv. I 1958 trykket avisen Orientering foredraget «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» som han holdt i Den Norske Ingeniørforening. Foredraget dannet grunnlaget for en viktig artikkelserie der fremtredende norske vitenskapsmenn skulle skissere en håpets vei for et samfunn som knelte under vekten av pessimisme og atomopprustning.

• Edgar B Schieldrop i Norsk biografisk leksikon
• mekanikk