Konvensjonen om langtransportert luftforurensning er en internasjonal konvensjon som omhandler langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP). Den ble vedtatt i 1979 og trådte i kraft fra 1983. 51 land er (i 2020) tilsluttet konvensjonen. FNs økonomiske kommisjon for Europa, ECE, har igangsatt programmer blant annet for utveksling og utvikling av teknologi for å få bukt med luftforurensningene.

Faktaboks

Også kjent som

Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (offisielt navn),

Langtransportkonvensjonen,

Convention on Long-range Transboundary Air Pollution (engelsk navn),

LRTAP (engelsk forkortelse)

Protokoller

Konvensjonen er blitt utvidet med i alt åtte protokoller, deriblant Helsinki-protokollen fra 1985 og Oslo-protokollen fra 1994, som omhandler reduksjon av svovelutslipp, Sofia-protokollen fra 1988, som tar sikte på å redusere utslippene av nitrogenoksid, Genève-protokollen fra 1991, som tar for seg flyktige organiske forbindelser (VOC) og Göteborg-protokollen fra 2005, som omhandler flere gasser som samlet fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Olav Fagelund Knudsen

Denne artikkelen har en misvisende overskrift, ettersom ECE (eller UNECE) har mange konvensjoner utarbeidet under sitt ansvarsområde, bl.a. "Vannkonvensjonen". Artikkelen burde isteden kalles f.eks. "Luftforurensningskonvensjonen under UNECE".

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg