Echo

Echo, amerikanske passive kommunikasjonssatellitter i form av store aluminiumsdekkede ballonger.

Faktaboks

Uttale
ˈekou

Echo 1

Echo 1 hadde i oppblåst tilstand like etter oppskytningen med en Delta bærerakett 12. aug. 1960, en diameter på 30,5 m, og var laget av Mylar-plast som med et pådampet aluminiumslag ikke var mer enn 0,013 mm tykk. Ble brukt til en rekke kommunikasjonsforsøk med radiosignaler, overførte også fjernsynsbilder. Da ballongen brant opp i atmosfæren 24. mai 1968, hadde den tilbakelagt innpå 36 000 omløp rundt Jorden.

Echo 2

Echo 2 ble etter oppskytning 25. jan. 1964 anbrakt i en tilnærmet polbane. Satellitten var større enn Echo 1 med en diameter på 41,2 m. Mylar-plasten, med aluminiumssjikt på begge sider, hadde en tykkelse på 0,018 mm. Dette skulle gjøre Echo 2 stivere enn forgjengeren, men satellitten fikk etter oppblåsning ikke en fullkommen kuleform. Den var imidlertid brukbar som reflektor, og ble bl.a. benyttet til kommunikasjonseksperimenter mellom USA (via Jodrell Bank-observatoriet i England) og Sovjetunionen. Echo 2 brant opp i atmosfæren 7. juli 1969.

Echo 1 og Echo 2 kunne sees tydelig på natthimmelen, og er trolig de kunstige objekter som har vært observert av flest mennesker gjennom tidene.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg