Echo, amerikanske passive kommunikasjonssatellitter i form av store aluminiumsdekkede ballonger.

Echo 1 hadde i oppblåst tilstand like etter oppskytningen med en Delta bærerakett 12. aug. 1960, en diameter på 30,5 m, og var laget av Mylar-plast som med et pådampet aluminiumslag ikke var mer enn 0,013 mm tykk. Ble brukt til en rekke kommunikasjonsforsøk med radiosignaler, overførte også fjernsynsbilder. Da ballongen brant opp i atmosfæren 24. mai 1968, hadde den tilbakelagt innpå 36 000 omløp rundt Jorden.

Echo 2 ble etter oppskytning 25. jan. 1964 anbrakt i en tilnærmet polbane. Satellitten var større enn Echo 1 med en diameter på 41,2 m. Mylar-plasten, med aluminiumssjikt på begge sider, hadde en tykkelse på 0,018 mm. Dette skulle gjøre Echo 2 stivere enn forgjengeren, men satellitten fikk etter oppblåsning ikke en fullkommen kuleform. Den var imidlertid brukbar som reflektor, og ble bl.a. benyttet til kommunikasjonseksperimenter mellom USA (via Jodrell Bank-observatoriet i England) og Sovjetunionen. Echo 2 brant opp i atmosfæren 7. juli 1969.

Echo 1 og Echo 2 kunne sees tydelig på natthimmelen, og er trolig de kunstige objekter som har vært observert av flest mennesker gjennom tidene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.