Ecce homo

Ecce homo er alminnelig brukt som betegnelse for kunstnerisk fremstilling av den tornekronede Kristus i purpurkappe, med hentydning til Pilatus' ord: Se, hvilket menneske.
Av .

Ecce homo, alminnelig brukt som betegnelse for kunstnerisk fremstilling av den tornekronede Kristus i purpurkappe, med hentydning til Pilatus' ord (Joh 19,5). Den første kjente fremstilling av Ecce homo-motivet stammer fra ca. 1450, Rogier van der Weydens skole; siden hos Dürer, og særlig er motivet benyttet på 1500- og 1600-tallet under motreformasjonen (Tizian, Guido Reni).

Faktaboks

Uttale
ˈecce hˈomo
Etymologi
latin, ‘se hvilket menneske’

I norsk kirkekunst er motivet kjent fra et 1700-tallsmaleri i Haslum kirke etter Rembrandts komposisjon fra 1633, videre fra et epitafium i Stavanger kirke fra 1674, i Stiklestad kirke, antagelig 1688, og i Hedenstad kirke, 1697, malt av Niels Bragernæs.

Filosofen Friedrich Nietzsche kalte sin selvbiografi satirisk for Ecce Homo (1888, norsk utg. 1970); han avviste all metafysikk og religion, og boken skulle være et «attentat på den korsfestede».

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg