Ecce homo
Ecce homo er alminnelig brukt som betegnelse for kunstnerisk fremstilling av den tornekronede Kristus i purpurkappe, med hentydning til Pilatus' ord: Se, hvilket menneske.
Av .

Ecce homo er alminnelig brukt som betegnelse for en kunstnerisk fremstilling av den tornekronede Kristus i purpurkappe, med hentydning til Pilatus' ord fra Johannes kapittel 19, vers 5: «Se det mennesket!»

Faktaboks

Uttale
ˈecce hˈomo
Etymologi
latin, ‘se hvilket menneske’

Den første kjente fremstilling av Ecce homo-motivet stammer fra rundt 1450, Rogier van der Weydens skole; siden hos Albrecht Dürer, og særlig er motivet benyttet på 1500- og 1600-tallet under motreformasjonen av for eksempel Tizian og Guido Reni.

I norsk kirkekunst er motivet kjent fra et 1700-tallsmaleri i Haslum kirke etter Rembrandts komposisjon fra 1633, videre fra et epitafium i Stavanger kirke fra 1674, i Stiklestad kirke, antagelig fra 1688, og i Hedenstad kirke, 1697, malt av Niels Bragernæs.

Filosofen Friedrich Nietzsche kalte sin selvbiografi satirisk for Ecce Homo (1888, norsk utgave 1970). Han avviste all metafysikk og religion, og boken skulle være et «attentat på den korsfestede».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg