Ecce homo, alminnelig brukt som betegnelse for kunstnerisk fremstilling av den tornekronede Kristus i purpurkappe, med hentydning til Pilatus' ord (Joh 19,5). Den første kjente fremstilling av Ecce homo-motivet stammer fra ca. 1450, Rogier van der Weydens skole; siden hos Dürer, og særlig er motivet benyttet på 1500- og 1600-tallet under motreformasjonen (Tizian, Guido Reni).

I norsk kirkekunst er motivet kjent fra et 1700-tallsmaleri i Haslum kirke etter Rembrandts komposisjon fra 1633, videre fra et epitafium i Stavanger kirke fra 1674, i Stiklestad kirke, antagelig 1688, og i Hedenstad kirke, 1697, malt av Niels Bragernæs.

Filosofen Friedrich Nietzsche kalte sin selvbiografi satirisk for Ecce Homo (1888, norsk utg. 1970); han avviste all metafysikk og religion, og boken skulle være et «attentat på den korsfestede».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.