Ecce homo, alminnelig brukt som betegnelse for kunstnerisk fremstilling av den tornekronede Kristus i purpurkappe, med hentydning til Pilatus' ord (Joh 19,5). Den første kjente fremstilling av Ecce homo-motivet stammer fra ca. 1450, Rogier van der Weydens skole; siden hos Dürer, og særlig er motivet benyttet på 1500- og 1600-tallet under motreformasjonen (Tizian, Guido Reni).

I norsk kirkekunst er motivet kjent fra et 1700-tallsmaleri i Haslum kirke etter Rembrandts komposisjon fra 1633, videre fra et epitafium i Stavanger kirke fra 1674, i Stiklestad kirke, antagelig 1688, og i Hedenstad kirke, 1697, malt av Niels Bragernæs.

Filosofen Friedrich Nietzsche kalte sin selvbiografi satirisk for Ecce Homo (1888, norsk utg. 1970); han avviste all metafysikk og religion, og boken skulle være et «attentat på den korsfestede».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.