Ebrahim Raisi

Faktaboks

Ebrahim Raisi

tidligere navn: Ebrahim Raisol-Sadati

Født
14. desember 1960, Mashhad, Iran
Ebrahim Raisi ble valgt til president i Iran i 2021. Han er en nær alliert av landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei (på bildet bak), og blir sett på som hans sannsynlige etterfølger.
Av /NTB.

Artikkelstart

Ebrahim Raisi er en iransk politiker og jurist. Han ble valgt til president i Iran i juni 2021, med tiltredelse 3. august samme år. Da han ble valgt til president var Raisi både sjef for Irans rettsvesen og øverste dommer i høyesterett.

Raisi tilhører den konservative delen av iransk politikk, og står dermed i kontrast til den moderate og reformvennlige Hassan Rouhani som han etterfølger som president, men også tapte for i valget i 2017. Han er en nær alliert av Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, og er ansett som Khameneis sannsynlige etterfølger. Han er anklaget for å være personlig ansvarlig for massehenrettelser av politiske fanger i 1988.

Bakgrunn

Ebrahim Raisi vokste opp i Irans nest største by Mashhad, et viktig religiøst sentrum for sjiamuslimer. Faren hans var prest, men døde da Raisi var fem år gammel. 15 år gammel startet han sin utdanning på en sjiamuslimsk presteskole i den hellige byen Qom, og som student deltok han i demonstrasjonene mot regimet til sjah Muhammad Reza Pahlavi, som ble styrtet i den islamske revolusjonen i 1979.

Raisis utdanning er et omstridt tema. Selv hevder han å ha en doktorgrad i jus fra Shahid Motahari University i Teheran, men han har ikke kunnet frembringe dokumenter som bekrefter utdanningen. Hans religiøse tittel har på lignende vis også vært diskutert; Han har tidligere kalt seg ayatolla, men medieoppmerksomhet rundt manglende bevis på religiøs utdanning har gjort at han i stedet kaller seg hojat-ol-eslam, som er en tittel med litt lavere rang enn ayatolla.

Karriere og rolle i rettsvesenet

Etter revolusjonen i 1979 har Raisi hatt flere ulike posisjoner i rettsvesenet, og fra han i 1985 ble utnevnt til viseaktor i Teheran som 25-åring har han steget videre i gradene. Han var riksadvokat fra 2014 og sjef for Irans rettsvesen fra 2019. Ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner har undertrykkelsen av opposisjonelle blitt intensivert, og brudd på menneskerettighetene økt under Raisis ledelse av rettsvesenet. I 2020 ble minst 246 personer henrettet i Iran ifølge Amnesty International.

Raisi er også personlig anklaget for brudd på menneskerettighetene. Han er ilagt sanksjoner fra USA som følge av hans rolle som én av fire dommere i tribunaler kjent som «dødskomiteen» fra 1988, som gjenopptok straffesaker for omkring 5000 allerede dømte politiske fanger, og dømte dem til døden. Mange av disse tilhørte venstreopposisjonelle Folkets mujahedin (MEK). Komiteen overvåket de påfølgende massehenrettelsene, men Raisi har selv nektet for å ha hatt noe med henrettelsene å gjøre.

Samtidig satte Ebrahim Raisi som sjef for rettsvesenet i gang en rekke juridiske reformer som reduserte straffene for mange forbrytelser. Som følge av disse reformene slapp mange straffedømte fengsel, noen unnslapp også dødsstraff, og offentlige hengninger ble sjeldnere, noe som bidro til Raisis popularitet.

Politisk virke

Ebrahim Raisi regnes som ultrakonservativ, en såkalt «hardliner», og en garantist for den islamske revolusjonen. Han har dypt konservative holdninger i mange sosiale spørsmål, deriblant kvinners rolle i samfunnet. Han tilhører landets religiøse elite og regnes som en nær alliert av ayatolla Ali Khamenei, Irans øverste leder og religiøse overhode.

Raisi stilte som kandidat ved presidentvalget i 2017 og var en av hovedrivalene til den daværende presidenten Hassan Rouhani, som stilte til gjenvalg. Raisi markerte seg før valget i 2017 som motstander av atomavtalen fra 2015. Raisi tapte valget med 38 prosent av stemmene mot Rouhanis 57 prosent. Tapet svekket imidlertid ikke Raisis posisjon, og i 2019 ble han utnevnt til viseformann av Ekspertrådet, som utnevner Øverste leder.

President

Ved presidentvalget i juni 2021 var Ebrahim Raisi én av kun syv som Vokterrådet godkjente som kandidater blant nesten 600 som ønsket å stille til valg. Alle de godkjente kandidatene ble ansett som konservative, men ingen var ventet å kunne vinne over Raisi. Blant de avviste kandidatene var det imidlertid flere politiske tungvektere som kunne ha beseiret ham. I praksis la Irans politiske og religiøse elite alt til rette for at deres foretrukne kandidat, Ebrahim Raisi, dermed skulle vinne valget, noe han også gjorde med 61,95 prosent av stemmene. Under halvparten av de stemmeberettigede avla stemme, noe som var den laveste deltagelsen i et presidentvalg i den islamske republikkens historie. Dette ble blant annet tolket som at mange iranere ikke følte de hadde en kandidat å stemme på som representerte deres preferanser. Koronavirus-pandemien kan imidlertid også ha påvirket oppslutningen om valget noe.

I valgkampen lovet Raisi kamp mot korrupsjon og Irans økonomiske problemer. Han lovet også å hjelpe fattige ved å bygge millioner av nye leiligheter til vanskeligstilte familier. Dette kan ha vært utslagsgivende i et Iran rammet av koronapandemi og økonomisk krise. Raisi har også uttrykt støtte til samtalene som ble iverksatt i 2021 for å få atomavtalen fra 2015 på beina igjen, slik at USAs økonomiske sanksjoner mot Iran kan lettes på.

Valget av Raisi blir sett på som et viktig steg på veien for å bli Khameneis arvtaker som landets Øverste leder. Khamenei selv var president da han tok over denne rollen etter at den islamske republikkens grunnlegger ayatolla Khomeini døde i 1989.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg