Kart
Kart som viser Ebeltofthamna i Krossfjorden på vestsiden av Spitsbergen

Ebeltofthamna er en bukt på Mitrahalvøya på vestsiden av KrossfjordenSpitsbergen, Svalbard. Den er oppkalt etter Adolph Ferdinand Ebeltoft (1820–1881) som var sakfører i Tromsø.

Navnet Crosse-road ble gitt av den engelske oppdagelsesreisende og selfanger Jonas Poole (1566–1612). Han navnsatte mange steder på Svalbard på seilaser til øygruppen i 1610 til 1612. Imidlertid ble Ebeltofts Hamn brukt på et svensk kart i 1865 og dette navnet ble stående.

Vern av historie og kulturminner

Kart
Kart som viser kulturmiljøområdet rundt Ebeltofthamna. Alle kulturminnene her som er eldre enn 1946 er automatisk fredet
Svalbard
En del av sørsiden av Ebeltofthamna hvor restene etter russisk 1700-talls fangstvirksomhet er fredet
Svalbard
Erosjonskant
Graver fra hvalfangsttiden på 1600-tallet i ferd med å rase ut av erosjonskanten
Erosjonskant

Ebeltofthamna ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark som ble opprettet i 1973. Området har vært mye besøkt gjennom årene og historie og kulturminner er mange og varierte. Rundt Ebeltofthamna finnes det et mangfoldig kulturmiljø med kulturminner etter de fleste av de historiske periodene på Svalbard: hvalfangst, russisk og norsk fangst, og forskning. Havnen er god og skal ha vært den første havn på Svalbard som ble benyttet av engelskmenn og den eldste engelske hvalfangststasjonen skal ha blitt etablert her. Terrenget er flat grusslette og kulturminnene er relativt lette å få øye på, særlig der de organiske restene har gitt næring til frodig vegetasjon. De er også utsatt for erosjon fra strandkantene og er veldig sårbare for tråkk.

Kulturmiljøet er høyt prioritert av vernemyndighetene. Det inkluderer en dobbel spekkovn for utkoking av olje fra hvalspekk og en hustuft (fundamenter) fra hvalfangsttiden, en gravplass med 21 graver fra hvalfangsttiden som er utsatt for erosjon, et annet gravfelt med 11–12 graver og fundamenter etter to av de høye russisk-ortodokse trekorsene som det var mange av på Svalbard tidligere, og tre store tufter etter russisk fangstvirksomhet antagelig fra 1700-tallet. Dette er ett av de større anleggene etter russisk fangst på Svalbard. Ebeltofthamna var muligens det første stedet på Svalbard hvor norsk fangstvirksomhet fant sted på 1800-tallet.

Ellers er norsk overvintringsfangst representert med tuften etter en fangsthytte som ble benyttet på 1920- og 1930-tallet og overalt ligger det løse gjenstander som tre- og plankebiter, rustne hermetikkbokser, spiker, jernfragmenter, patronhylser, flasker og en ubegrenset mengde med glasskår som viser kontinuiteten i aktiviteten i området. Én eller kanskje to tufter er etter bygninger knyttet til en tysk geofysisk stasjon som ble oppført i 1910 og 1911 for en ekspedisjon ledet av Alfred Wegener. Stasjonen var i bruk fra 1912 til 1914 til like etter starten på første verdenskrig, da tyskerne reiste hjem. I oktober 1914 ble stasjonen ødelagt av en engelsk krysser.

Både fordi Ebeltofthamna er relativt lett tilgjengelig for båttrafikk og på grunn av det spennende kulturmiljøet, har det blitt godt besøkt gjennom de senere årene. Denne nyeste aktiviteten i den lange rekken av menneskelig aktivitet har ført til en del slitasjeskader både på terrenget og kulturminnene. Som en oppfølging av Maltakonvensjonen og plikten til å etablere arkeologiske reservater ble det i 2010 innført ferdselsforbud i området på sørsiden av bukta der de eldste kulturminnene ligger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg