Det første halve året ble EUVE gikk med til å sikre en oversikt av strålingskilder over hele himmelen. Det ble påvist over 1000 kilder hvorav mer enn 60 var utenfor Melkeveien. Spektrometrene og detektoren til det fjerde teleskopet ble viet mer detaljert registrering av varme objekter i et belte langs ekliptikken, som i betydelig grad også omfattet solsystemet.
Det ble deretter gitt teleskoptid til en rekke forskjellige observasjonsprogrammer som bidro til ny innsikt om en rekke astronomiske fenomener. Den sterkeste kortbølge ultrafiolette strålingen stammet fra hvite dvergstjerner. Det ble registret betydelig stråling fra forskjellige type stjerner som tydet på at de alle er omgitt av ekstremt varme ytre sollignende koronaer, men hvor oppvarmingen skjer under noe forskjellige betingelser. EUVE registrerte også kraftige lys-bluss (flares) knyttet til eksplosive magnetiske utbrudd i stjerner av spektraltype F og M, hvor forholdene ikke forventes å være de samme. De kraftigste utbruddene ble registret i tett koblet dobbeltstjerner, såkalt RS Canum Venaticorum variable, hvor aktiviteten forsterkes av gjensidig tyngdekraftpåvirkning.
Observasjoner med EUVE viste at de interstellare områdene i vår galakse var mer gjennomsiktig for kortbølge ultrafiolett stråling enn tidligere antatt.
Etter vellykket drift gjennom 9 år, som var blitt forlenget to ganger, ble observasjoner med EUVE avsluttet 31. januar 2001. Romfartøyet mistet deretter gradvis høyde og gikk inn i atmosfæren hvor den brant opp den 30. januar 2002.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.