Bilde viser hvordan EUVEs tre teleskoper etter hvert får dekket hele himmelen ved å sveip rundt en akse rettet mot jordsentret mens teleskopet flytter seg I sin bane rund Jorden. Det fjerde teleskopet var operativt når det befant seg i jordskyggen.
Bilde viser hvordan EUVEs tre teleskoper etter hvert får dekket hele himmelen ved å sveip rundt en akse rettet mot jordsentret mens teleskopet flytter seg I sin bane rund Jorden. Det fjerde teleskopet var operativt når det befant seg i jordskyggen.
Av .

EUVE var en amerikansk satellitt for å foreta observasjoner i ekstreme ultrafiolette bølgelengder (7–76 nanometer), som ikke tidligere hadde blitt undersøkt fra rommet. Denne type stråling er knyttet til ekstremt varm gass i stjerner og til andre objekter i universet. Teleskopet var i drift fra 1992 til 2001.

Faktaboks

Også kjent som
fork. for eng. Extreme Ultraviolet Explorer

Jordbanen

Den 7. juni 1992 ble EUVE skutt opp i en 528 kilometer høy, sirkulær jordbane med omløpstid på 94 minutter og 48 sekunder.

Instrumenter

EUVE ble bygget for observasjoner av astronomiske kilder med ekstremt korte bølgelengde ultrafiolett stråling. For denne type stråling fungerer teleskopenes bildedannende optikk ved å benytte sterkt skråstilte speilende flater.

EUVE var utstyrt med fire teleskoper med 40 centimeter apertur. To teleskoper hadde detektorer som til sammen dekket bølgelengdeområdet mellom 4.4 og 36 nanometer. Et tredje teleskop registrerte noe lengre bølgelengder, fra 40 til 75 nanometer. Et fjerde teleskop for registrering av mer lyssvake kilder var koblet til tre spektrometre som til sammen dekket hele spektralområdet fra 7 til 76 nanometer og en detektor som registrerte samme strålingsområdet. Dette teleskopet var aktivt når det pekte bort fra Solen for derved å unngå forstyrrende gjenskinn.

Resultater

Det første halve året ble EUVE gikk med til å sikre en oversikt av strålingskilder over hele himmelen. Det ble påvist over 1000 kilder hvorav mer enn 60 var utenfor Melkeveien. Spektrometrene og detektoren til det fjerde teleskopet ble viet mer detaljert registrering av varme objekter i et belte langs ekliptikken, som i betydelig grad også omfattet solsystemet.

Det ble deretter gitt teleskoptid til en rekke forskjellige observasjonsprogrammer som bidro til ny innsikt om en rekke astronomiske fenomener. Den sterkeste kortbølge ultrafiolette strålingen stammet fra hvite dvergstjerner. Det ble registret betydelig stråling fra forskjellige type stjerner som tydet på at de alle er omgitt av ekstremt varme ytre sollignende koronaer, men hvor oppvarmingen skjer under noe forskjellige betingelser. EUVE registrerte også kraftige lys-bluss (flares) knyttet til eksplosive magnetiske utbrudd i stjerner av spektraltype F og M, hvor forholdene ikke forventes å være de samme. De kraftigste utbruddene ble registret i tett koblet dobbeltstjerner, såkalt RS Canum Venaticorum variable, hvor aktiviteten forsterkes av gjensidig tyngdekraftpåvirkning.

Observasjoner med EUVE viste at de interstellare områdene i vår galakse var mer gjennomsiktig for kortbølge ultrafiolett stråling enn tidligere antatt.

Etter vellykket drift gjennom 9 år, som var blitt forlenget to ganger, ble observasjoner med EUVE avsluttet 31. januar 2001. Romfartøyet mistet deretter gradvis høyde og gikk inn i atmosfæren hvor den brant opp den 30. januar 2002.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg