SIM-kort, kort som definerer identiteten, telefonnummer, med mer, for bruk i en mobiltelefon. Fra og med 2G/GSM må alle mobilenheter ha et SIM-kort. Uten SIM-kort kan telefonen fortsatt brukes til å ringe definerte nødtelefonnumre (110, 112, 113 i Norge).
Faktaboks
- Etymologi
- Subscriber Identity Module
Abonnentens International Mobile Subscriber Identity (IMSI) er lagret i kryptert format på SIM-kortet, som er et lite kretskort med en databrikke med lagringskapasitet (flash-minne). I tillegg til ID-funksjonen kan SIM-kortet inneholde krypteringsnøkkel, tilleggsinformasjon, for eksempel liste over telefonnummer og tekstmeldinger. Ved å flytte SIM-kortet fra én mobiltelefon til annen, vil telefonnummer, innloggingskode/PIN, osv. bli flyttet med.
SIM-kortene ble opprinnelig standardisert av ETSI, men fra starten av arbeidet med 3G (UMTS) er dette ivaretatt av 3GPP.
Når en mobiltelefon er subsidiert av en bestemt operatør, vil det normalt være en bindingstid, typisk 12 måneder, og da er telefonen sperret for SIM-kort fra andre operatører. Etter at bindingstiden er utløpt, kan sperren fjernes kostnadsfritt ved å taste en operatørlåskode.
Både funksjonene, lagringskapasiteten og krypteringsteknologien til SIM-kortene har gått gjennom en omfattende utvikling siden de første GSM-telefonene ble lansert i 1991. For UMTS-telefoner kalles kortene uSIM (SIM-kort for UMTS) og inneholder enda mer informasjon og avanserte sikkerhetsfunksjoner (kryptering).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.