Dyreliv i Russland

I de arktiske områder har dyrelivet mange likhetstrekk med istidsfaunaen i Mellom-Europa, som trakk seg tilbake mot nordøst da breen forsvant. Derfor lever i dag lemen på de sibirske tundraer, mens Kvitsjøen hindrer den fra forbindelse med dens skandinaviske slektning, den norske lemen. Den lever på Kolahalvøya og fikk sitt særpreg under isolasjonen nordvest for storbreen. Tundralandet og tundraskogene er ellers også hjemsted for rein, ulv, fjellrev, svane- og gåsearter, snøugle og så videre.

langs de arktiske kystene lever også isbjørn og hvalross. På Wrangeløya øst i Sibir er det spesielt stor tetthet av isbjørn.

Både i de europeiske og asiatiske mellomområdene er de palearktiske skogstrekningene ennå leveområder for elg og hjort, rådyr, bjørn, rev, hare, villsvin, storfugl, orrfugl, jerpe og en rekke andre fuglearter, mens for eksempel sobel i vår tid vesentlig er å finne i de sibirske taigaene.

Fjellskogene som grenser mot Mandsjuria og Mongolia, er de nordligste grenseområdene i tigerens leveområde. I sørvest er hamstere, jordekorn og ildere karakteristiske pattedyrarter.

Pattedyrfaunaen omfatter i alt 269 arter, hvorav 20 er stedegne (endemiske). Minst 15 arter er utryddelsestruet, blant annet sibirtiger, snøleopard, amurleopard, havoter, stellersjøløve og wrangelhalsbåndlemen.

I Russland lever den største av tiger-underartene, sibirtigeren eller amurtigeren, som lever i områder med kalde, snørike vintrer. Der er det færre byttedyr, så tigeren i disse områdene har mye større leveområder enn tigrene som lever i tropiske områder med mange flere byttedyr.

Man antar at det levde rundt 1500 tigre øst i Russland, inklusive den koreanske halvøya, på midten av 1800-tallet. Som i det øvrige utbredelsesområdet gikk tallet drastisk tilbake. Og etter den russiske revolusjonen i 1917 var antallet redusert til bare 100 dyr, på grunn av offensive kampanjer fra sovjetiske myndigheter om å redusere bestanden. Også på den koreanske halvøya var det en antitiger-kampanje. Alle disse tiltakene førte til at bestanden etter annen verdenskrig var nede i 20-30 dyr. Takket være fredningstiltak har bestanden nå økt til rundt 750 individer.

Det mest truede rovdyret er amurleoparden. Den ville bestanden teller bare rundt 110 individer, men for ikke lenge siden var bestanden nede i bare 30-40 individer.

Mer enn 525 fuglearter hekker og ytterligere 100 opptrer på trekk eller streif. Blant artene i det østlige Sibir og på Kamtsjatka må nevnes kjempehavørn, skjesnipe, skifermåke og tallrike alkefugler. Noen av disse, for eksempel lomvi, polarlomvi og teist, er identiske med norske arter, mens andre bare forekommer her: brille- og beringteist, marmor- og kortnebbdvergteist, nordstarik, papegøyealke, horn- og topplunde.

Mer enn 90 krypdyr og 32 amfibier er registrert.

Antall fiskearter i ferskvann er omkring 200. Elver og vann er rike på fisk. Noen få arter, for eksempel laks og ørret, er kommet inn fra vest, men sik- og harrarter dominerer blant de sibirske laksefiskene. Også volga- og donaustørene ser ut til å ha kommet fra øst, og det samme er tydelig tilfelle med de fleste av ferskvannsfiskeartene i den europeiske delen. Bajkalsjøen i Sibir har særegen fauna med uvanlig mange endemiske arter.

• Russland
• Russlands geografi
• klima i Russland
• planteliv i Russland
• dyregeografi