Nord-Irland er folkerettslig anerkjent som en del av Storbritannia. Republikken Irlands grunnlov fra 1937 definerer imidlertid hele øya Irland som landets nasjonale territorium. Dette medfører blant annet at enhver som er født i Nord-Irland automatisk blir sett på som irsk borger med fulle irske statsborgerrettigheter i tillegg til at de har britiske statsborgerrettigheter. Det som kan ses på som et grunnlovsfestet territorielt krav fra republikken Irlands side, er imidlertid modifisert i den britisk-irske avtalen av 1985, og på nytt i Langfredagsavtalen av 1998, der de nordirske politiske partier var avtalepartnere i tillegg til den britiske og den irske regjering.
Siden Nord-Irland-loven i 1999 har det indre selvstyret i Nord-Irland vært gjeninnført gjennom et ettkammersystem med spesielle mindretallsrettigheter, slik at både det unionistiske (pro-britiske) flertallet og det irsk-nasjonalistiske mindretallet er representert i ledelsen av alle departementer. Blant annet skal førsteministeren og viseførsteministeren alltid tilhøre hver sin politiske tradisjon. Selvstyret har flere ganger, i kortere og lengre perioder, vært suspendert som følge av at ulike vilkår som ble satt i Langfredagsavtalen ikke ble fulgt. Den lengste, og hittil siste, perioden selvstyret var suspendert, var fra høsten 2002 til våren 2007.
Ved de første valgene til provinsparlamentet i 1998, var Ulster Unionist Party (på unionistisk side) og Social Democratic Labour Party (SDLP, på irsk-nasjonalistisk side) de dominerende partiene. Disse partiene hadde vært de ledende innenfor hver sin politiske tradisjon i over 20 år. Ved det neste valget i 2003, og enda mer tydelig ved valget i 2007, er disse partiene forbigått i stemmetall og mandattall av de mer ytterliggående Democratic Unionist Party og Sinn Féin. I 2022 ble Sinn Féin valgvinneren og for første gang ble et parti som ønsker et forent Irland det største i nasjonalforsamlingen. Sinn Féin fikk 29 prosent, mens Democratic Unionist Party gikk ned fra 27,9 til 21,3 prosent.
Northern Ireland Assembly har 90 medlemmer. Forsamlingen møtes på Stormont ved Belfasts østre bygrense; samme sted som det nordirske parlamentet møttes i perioden 1921–1972. Nord-Irland velger dessuten 18 representanter til det britiske parlamentet (Underhuset), og tre medlemmer til Europaparlamentet.
Partisystemet i Nord-Irland er fullstendig annerledes enn i England, Skottland og Wales. Det konservative partiet i Storbritannia har ved noen anledninger stilt kandidater til valg i Nord-Irland, men oppslutningen har vært minimal. Ulster Unionist Party har tradisjonelt hatt bånd til det konservative partiet, men disse har i praksis hatt liten betydning. Partiet SDLP har hatt et like løst forhold til det britiske Labour Party.
Kommentarer (6)
skrev Olaf Strømme
svarte Jonas Jørstad
skrev Roar Madsen
Denne gjev dårleg meining og bør endrast på: "Nord-Irland består av seks av de ni grevskapene i den historiske irske provinsen Ulster: Antrim, Down, Armagh, Londonderry, Fermanagh og Tyrone. De tre øvrige grevskapene ligger i Ulster; Monaghan, Cavan og Donegal og ble tillagt den irske fristat, som nå er en del av republikken Irland." ALLE dei nemnde grevskapa ligg i den historiske provinsen Ulster.
skrev Roar Madsen
Artikkelen oppgjev at Northern Ireland Assembly har 108 valde representantar. Det var rett heilt til dette vart redusert til 90 i ei lovgjeving frå 2016: http://www.niassembly.gov.uk/globalassets/documents/raise/publications/2016/exec_review/1616.pdf Dette bør rettast på!
svarte Ida Scott
Hei, Roar, jeg har prøvd å rette opp i det du peker på. Se om du synes det er OK nå. Hvis ikke, kan du gjerne komme med et endringsforslag. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
svarte Roar Madsen
Dei to tinga eg peikte på ser heilt OK ut no. Skal gå gjennom heile denne artikkelen når eg berre vert friskare av etterverknadene av Covid. Det er fleire detaljar som bør rettast på. For eksempel er det ikkje rett at parlamentet har vore på Stormont heilt frå starten av Nord-Irland. Det flotte Stormontparlamentet vart (etter det eg kan hugsa) fyrst opna i 1932. Fram til då vart Belfast City Hall (midt i sentrum) nytta til møta i parlamentet. Me som sagt eg skal lesa nøyare gjennom når formen er litt betre.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.