Dubai – emirat

Dubai

Tim.Reckmann. CC BY SA 3.0

Dubai, sjeikdømme på Den arabiske halvøy; et absolutt monarki som inngår i føderasjonen De forente arabiske emirater (FAE).

Dubai er det nest største av de sju emiratene som utgjør FAE målt i flateinnhold. Dubai har også den nest største økonomien, med en utviklet moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, turisme og teknologi. Emiratet er det mest folkerike av de sju.

Dubai har, i likhet med de andre sjeikdømmene i FAE, indre selvstyre. Emir Mohammed bin Rashid Al Maktoum er enehersker, og overhode for Al Maktoum-dynastiet. Han er også visepresident og statsminister i statsdannelsen FAE.

Dubai har, sammen med Abu Dhabi, vetorett i FAEs øverste råd, landets nasjonalforsamling. Føderasjonen har ansvar særlig for utenriks- og forsvarspolitikk, og medlemskap i internasjonale organisasjoner. De enkelte emiratene styrer selv en rekke andre områder, framfor alt økonomisk politikk, utdanning og kultur.

Dubai ligger ved sørenden av Persiabukta, mellom Abu Dhabi og Sharjah, i Arabiske ørken. Et lite område tilhørende Dubai, Al Hajarayn i Hatta, ligger utenfor emiratets grenser – mellom Oman, Ajman og Ras al-Khaimah. Dubais landareal på 3900 km2 består for en vesentlig del av ørken, som i all hovedsak er ubebodd. Ørkenen i den sørlige del av landet kalles 'Det tomme området'.

Befolkningen på ca. 2,1 millioner innbyggere er konsentrert ved kysten – i og rundt hovedstaden Dubai. Denne har fysisk vokst sammen med de urbaniserte områdene av Sharjah og Ajman, og er den største byen i FAE.

Som i mange andre deler av Golfen utgjør Dubais innfødte innbyggere et klart mindretall av det samlede folketallet, inntil ca. 15 %. Flertallet, om lag 55 %, kommer fra India; andre store innvandrergrupper kommer fra øvrige sørasiatiske land, andre arabiske land, fra Iran og Europa. Årsaken til dette er at Dubai har et langt mindre befolkningsgrunnlag enn hva som er nødvendig for å iverksette den omfattende utbyggingen som har funnet – og fortsatt finner – sted.

Det er også stort behov for arbeidskraft i en moderne økonomi dominert av servicenæringer. FAE, med Dubai, er et av landene i regionen som er kritisert for å utnytte billig arbeidskraft særlig fra Sør-Asia, og er kritisert for ikke å respektere internasjonale avtaler som regulerer forhold i arbeidslivet.

Dubai har raskt utviklet seg fra et tynt befolket ørkenland med mindre landsbyer ved kysten til et av de mest moderne bysamfunn i verden. Til dette hører en moderne arkitektur på de mange skyskraperne som preger hovedstaden Dubai, samt flere spektakulære utbygginger, inklusive de kunstige, bebodde øyene utenfor kysten og verdens høyeste bygning, Burj Khalifa, med en høyde på 829,8 meter.

Emiratenes eldre historie er dårlig dokumentert, så også Dubais. Denne del av historien er knyttet både til omvandrende stammer i ørkenen og med handel over havet. Bosetting er påvist tilbake til ca. 3000 fvt.

Den moderne historien er særlig knyttet til framveksten av islam, fra slutten av 600-tallet, da området gradvis ble innlemmet i en islamsk verden, styrt av en kalif. Det er gjort arkeologiske funn fra både før-islamsk tid og de eldste islamske perioder, hvorav flere er utstilt i Dubais museum.

Bosettingen Dubai antas å ha vokst fram i det 18. århundre, med handel og perlefiske som grunnlag. Perlefiske og handel med perler hadde da pågått i flere hundre år. Dokumentasjon av landets moderne historie er særlig knyttet til kontakten med Storbritannia. Den lokale herskeren, den gang underlagt Abu Dhabi, inngikk i 1822 en fredsavtale med den britiske kronen.

I 1833 tok en gruppe fra Bani Yas-stammen i Abu Dhabi over makten i småbyen Dubai, som deretter ble styrt som en stadig mer innflytelsesrik stat. Sjørøvere fra Qawasim-klanen forsøkte å ta makten uten å lykkes.

I 1853 inngikk Dubai en avtale om såkalt 'evig maritim våpenstillstand' med Storbritannia, i likhet med andre sjeikdømmer ved Golfen. Det ble inngått enda en avtale i 1892, hvorigjennom Storbritannia påtok seg ansvaret for Dubais sikkerhet.

Landets herskende familie lykkes i å opprettholde stabilitet, og la til rette for å trekke utenlandske interessenter til Dubai. Med sin havn utviklet Dubai seg til et regionalt handelssenter, som igjen skapte grunnlag for landets senere modernisering og økonomiske vekst.

Parallelt med oppbyggingen av moderne infrastruktur etter andre verdenskrig var det motsetninger særlig mellom Dubai og Abu Dhabi, dels også med Sharjah, om grensetrekningen. Avklaring av disse ble enda mer påtrengende da leting etter olje startet. I 1947 førte en uenighet om grensedragning mellom Dubai og Abu Dhabi til militære sammenstøt. Enkelte grensetvister har funnet sted også etter at FAE ble etablert som felles stat.

Storbritannia bekjentgjorde i 1968 sin beslutning om å trekke seg ut av sikkerhetsavtalene med Golfstatene. Dubai var blant emiratene som deltok i prosessen for å etablere en felles statsdannelse - en føderasjon - og var blant grunnleggerne av De forente arabiske emirater som en selvstendig stat i desember 1971. Grunnlaget for etableringen ble lagt gjennom en avtale mellom herskerne av Abu Dhabi og Dubai i 1968.

Etter at Irak invaderte og annekterte et annet kongedømme i regionen – Kuwait – i 1990, ble sikkerhetssamarbeidet i regionen styrket. Dubai og FAE støttet koalisjonsstyrkene i Golfkrigen 1990–91, men ble ikke selv direkte rammet. Dubai tilbød utenlandske styrker, derunder det norske kystvaktfartøyet KV Andenæs, base i frisonen Jebel Ali.

Se også artikkel De forente arabiske emiraters historie

Tradisjonelt var Dubais økonomi basert på handel, blant annet med gull og perler. Etter petroleumsfunn i 1966, og produksjonsstart i 1969, ble energisektoren drivkraften i økonomien – og la grunnlaget for en senere modernisering.

Sammenlignet med Abu Dhabi, og andre land i Golfen, har Dubai små olje- og gassressurser, og inntektene fra disse har gradvis fått mindre betydning, og utgjør under 5 % av brutto nasjonalprodukt – mot ca. 25 % i 1990. Den tidligere så viktige perleindustrien ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisen først på 1930-tallet. Samtidig ble naturperler fra Persiabukta utkonkurrert av kulturperler fra Asia. Handel med gull er fortsatt en betydelig aktivitet.

Funn av drivverdige oljeforekomster i Dubais territorialfarvann ble gjort i 1966; utvinningen startet i 1969. Oljeinntektene ble investert i en infrastruktur som danner fundamentet for den satsing på nye sektorer som preger Dubais moderne økonomi, inklusive en moderne havn, Port Rashid. Handel har forblitt en viktig næringsvei, og Dubai, med sin havn og internasjonale flyplass, står for en omfattende transitt av varer. Med store investeringer i kommunikasjonsteknologi, sammen med fravær av skatter og avgifter, har landet også blitt et internasjonalt finanssenter.

Dubai har satset mye på å tiltrekke seg kunnskap og kapital til to av sine næringssatsinger; Dubai Internet City og Dubai Media City. Gjennom disse og andre såkalte frisoner, med fordelaktige vilkår for etablering, søkes det lagt et nytt økonomisk grunnlag for videre vekst innenfor internasjonal servicesektor.

Eiendomsutvikling er en viktig næring, koblet både til utbygging av en moderne økonomi med utenlandske investeringer, og framveksten av en stor turistindustri. Dels har Dubai satset på å tiltrekke seg besøkende turister, dels har det blitt et viktig trafikknutepunkt særlig mellom Europa, Midtøsten og de sørlige og østlige deler av Asia. Det er antatt et turistbesøk i 2015 på ca. 15 millioner. Turismen nyter godt av den liberale politikken på flere områder, blant annet med en relativt fri tilgang på alkohol, i en konservativ, muslimsk del av verden. Et stort antall moderne hoteller og kjøpesentra tilhører attraksjonene som trekker turister til landet. FAEs nasjonale luftfartsselskap, Emirates, ble etablert i Dubai 1985.

I Dubai by finnes en rekke attraksjoner for turismen, inklusive det verdenskjente luksushotellet Burj Al Arab Jumeirahog bygningen som var verdens høyeste da det ble åpnet i 2010 – og er det også pr. 2016: Burj Khalifa. For å understøtte den voksende turismen er det åpnet en rekke kjøpesentra, herunder verdens største – The Dubai Mall med 1200 butikker – og det avholdes en årlig internasjonal shoppingfestival for å tiltrekke besøkende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.