Drang nach Osten, (tysk 'dragning mot øst'), uttrykk brukt om tysk tendens til politisk og økonomisk ekspansjon mot øst.

Historisk henspiller det først på koloniseringen i middelalderen av slavisk land mellom Elben og Oder, og erobringer videre i Preussen og de baltiske områder. Planer om en ekspansjon mot sørøst spilte en viktig rolle for tysk utenrikspolitikk rundt 1900; det kom til uttrykk i slagordet B-B-B (Berlin–Byzanz–Bagdad) og byggingen av Bagdadbanen.

Begrepet fikk ny aktualitet under Hitler. Nazistenes anneksjon av Tsjekkoslovakia og erobringen av Polen, og de handelspolitiske fremstøt i Donau- og Balkanstatene, var helt i samsvar med den gamle Drang nach Osten-politikk. Hitlers planer om Øst-Europas plass i «tusenårsriket» ble omtalt allerede i Mein Kampf, og de tyske fremstøt mot Kaukasus 1942, som fulgte erobringen av Ukraina, kunne fremstilles som oppfyllelsen av de gamle drømmene om et tyskdominert Øst-Europa. Men på det tidspunkt var drømmen om verdensdominans blitt den fremherskende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.