(tysk 'dragning mot øst'), uttrykk brukt om tysk tendens til politisk og økonomisk ekspansjon mot øst.

Historisk henspiller det først på koloniseringen i middelalderen av slavisk land mellom Elben og Oder, og erobringer videre i Preussen og de baltiske områder. Planer om en ekspansjon mot sørøst spilte en viktig rolle for tysk utenrikspolitikk rundt 1900; det kom til uttrykk i slagordet B-B-B (Berlin–Byzanz–Bagdad) og byggingen av Bagdadbanen.

Begrepet fikk ny aktualitet under Hitler. Nazistenes anneksjon av Tsjekkoslovakia og erobringen av Polen, og de handelspolitiske fremstøt i Donau- og Balkanstatene, var helt i samsvar med den gamle Drang nach Osten-politikk. Hitlers planer om Øst-Europas plass i «tusenårsriket» ble omtalt allerede i Mein Kampf, og de tyske fremstøt mot Kaukasus 1942, som fulgte erobringen av Ukraina, kunne fremstilles som oppfyllelsen av de gamle drømmene om et tyskdominert Øst-Europa. Men på det tidspunkt var drømmen om verdensdominans blitt den fremherskende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.