A-37 Dragonfly

A-37 fløy første gang 22. oktober 1963. Den første varianten, A-37A, var i alt 39 ombygde T-37 som blant annet ble utstyrt med en seksløpet GAU-2 7,62-millimeter mitraljøse i nesen, åtte festemaster som kunne utstyres med våpen eller dropptanker under vingene og to General Electric J85-GE-17 turbojetmotorer, hver med en skyvkraft på 10,67 kN. Hovedvarianten A-37B, hvorav 577 ble produsert mellom 1968 og 1975, ble i tillegg blant annet utstyrt med de kraftigere J85-GE-17A-motorene (12,68 kN) og hadde forsterket skrog.

A-37 Dragonfly var i utstrakt bruk under Vietnamkrigen, og de siste flyene ble faset ut av tjeneste i det amerikanske flyvåpenet i 1992. Flytypen ble også levert til det sørvietnamesiske flyvåpenet og eksportert til flere latinamerikanske land og Sør-Korea. Thailand tok over en del fly etter at sørvietnamesiske piloter flyktet dit etter den nordvietnamesiske invasjonen i 1975, og Vietnam hadde et antall erobrede fly. Flytypen har spesielt vist seg populær i Latin-Amerika, hvor den fremdeles var i bruk ved utgangen av 2022 i El Salvador, Honduras, Peru og Uruguay.

A-37B Dragonfly kan bære en våpenlast på opptil 1860 kilogram på åtte festemaster under vingene. Våpenlasten kan bestå av bomber, raketter og mitraljøser.

• Vingespenn: 10,93 meter
• Lengde: 8,93 meter
• Maksimal startvekt: 6350 kilogram
• Toppfart: 843 km/t

• angrepsfly
• fly
• luftforsvar