Åmotsflyin
Åmotsvatnet og Åmotsflyin, på grensen mellom Lesja og Oppdal kommuner.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ble opprettet 3. mai 2002. Den ligger i Molde og Sunndal kommuner i Møre og Romsdal fylke, Oppdal kommune i Trøndelag fylke og Dovre og Lesja kommuner i Innlandet fylke. Arealet er 1830 km².

Nasjonalparken er en utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark, som ble opprettet i 1974 og utgjorde 265 km². Den ble i 2018 utvidet med mesteparten (137 km2) av tidligere Hjerkinn skytefelt og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern ble opprettet på resten av arealet. Sammen med tilhørende landskapsvernområder og naturreservater er dette et sammenhengende verneområde på cirka 4560 km². Dette henger igjen sammen med verneområdene i Reinheimen og Rondane – et sammenhengende vernet område på om lag 8630 km2 – fastlands-Norges største.

Hensikten med vernevedtaket var å bevare et stort, sammenhengende og hovedsakelig urørt fjellområde. Vernet skal sikre et intakt høyfjellsøkosystem med villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn. Det har vært spesielt viktig å ta vare på en sentral del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Det er et omfattende merket stinett i hele parken med flere turisthytter, slik at den er lett tilgjengelig og meget populær som turområde både sommer og vinter.

Beskrivelse

Snøhetta
Snøhetta er det høyeste fjellet på Dovrefjell og landets høyeste fjell utenfor Jotunheimen.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Nasjonalparken er delt i to områder, ett på hver side av E6 og Dovrebanen. Området mellom de to nasjonalparkdelene er sikret som landskapsvernområde (Hjerkinn landskapsvernområde på cirka 20 km², Kongsvoll landskapsvernområde på cirka 22 km² og Drivstua landskapsvernområde på cirka 15 km²).

Høyeste punkt i nasjonalparken er Snøhetta, 2286 meter over havet. Toppen er lett å bestige på god merket sti fra turisthytta Reinheim på sørsiden.

De tilgrensende verneområdene omfatter Fokstugu landskapsvernområde, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområde, Jora landskapsvernområde, Knutshø landskapsvernområde, Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde, Åmotsdalen landskapsvernområde, Hjerkinn landskapsvernområde, Torbudalen biotopvernområde, Nordre Snøfjelltjønn naturreservat og Flåman naturreservat.

Botanikk

norsk malurt

Norsk malurt (Artemisia norvegica).

Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 4.0

Knutshø og Dovrefjell har en viktig botanisk betydning. Det var den tyske professoren Georg Christian Oeder som oppdaget Dovres planteverden, og fra omkring 1770 har norske og utenlandske botanikere valfartet hit. Etter hvert kom det også profesjonelle plantesamlere fra hele Europa, og på Kongsvold fjeldstue hadde de et eget «presserom» – ikke for journalister, men for plantesamlerne. På grunn av trafikken ble det allerede i 1905 fremmet «Foranstaltninger til at verne om sjeldne Plantearter omkring Fjeldstuerne på Dovrefjeld».

En helt spesiell art er norsk malurt (Artemisia norvegica subsp. norvegica) som er beskrevet på basis av et eksemplar fra Knutshø. Arten har en underlig utbredelse. Foruten Dovre er den kjent fra Trollheimen og et par små forekomster på Vestlandet, en liten i Skottland. Teorien er at den overlevet siste istid ute på de da tørre Nordsjøområdet og så vandret inn da isen forsvant og Nordsjøen igjen ble fylt med vann. Den finnes også i Ural, og i den Vest-Amerikanske fjellkjeden fra Alaska til California (en annen underart – subsp. saxatilis)

«Flora Danica»

Den tyske professoren Georg Christian Oeder dro til Dovre i 1756 for å samle planter til det store planteverket «Flora Danica» . Resultatet var at første hefte av første bind av verket inneholder et femtitalls norske fjellplanter, og plansje nr. 1 er molte, en plante som ikke finnes i Danmark. Ved Kongsvoll fjellstue er det opprettet en liten fjellplantehage hvor en kan få et første inntrykk av floraen i området.

Villreinen på Dovrefjell

Villreinen kom til Norge da isen trakk seg tilbake for over 10 000 år siden. Opprinnelig var fjellreinen i dovrefjellområdet del av en større stamme som trakk fritt mellom kystnære sommerbeiter i vest og rike vinterbeiter lengre øst. De eldste sporene etter reinfangst i Dovrefjellområdet finner vi ved Ålbusætra i Knutshø. Her hadde fangstfolket leirplasser når de tok turen fra boplasser ved kysten og inn i landet på jakt, for nesten 9000 år siden.

Økt levestandard de siste 150 åra har endra landet. Veg, jernbane, hytter og kraftutbygging legger beslag på store areal. Dette gir stadig mindre rom for villreinen. I dag er tap av areal og klimaendringer de to største truslene for villreinen. Med bygging av jernbane, kraftverk og senere bilvei over Dovrefjell, har leveområdet til reinen her blitt delt opp. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark finner vi de to villreinområdene Snøhetta og Knutshø. Villreinen her har, sammen med villreinen i Rondane og Sølnkletten, hatt minimal innblanding av tamrein. Det er den mest opprinnelige fjellreinen vi har i Norge, noe som også innebærer at dyra er ekstra sky. Snøhetta villreinområde er delt i en i en østlig og en vestlig bestand av Aursjømagasinet. Målet er å ha en vinterstamme på 2200 villrein i østområdet og 800 villrein i vestområdet. I Knutshø villreinområde finner vi rundt 1500 villrein. Begge områdene har mange hytter, kraftutbygging og veger som går inn i området, og menneskelig ferdsel er en utfordring.

80 % av all vill fjellrein i Europa lever i Norge. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på dem. Enkelte steder gjøres det tiltak for å bedre kårene for reinen. Stier legges om, alternative turmål tilrettelegges, hytter flyttes og natur restaureres. Disse tiltakene vil forhåpentligvis bedre forholdene for villreinen, men dette er ikke nok. Ønsker vi villrein i framtida må vi endre vårt forbruk av areal.

Moskusfe

Moskusokse
Moskusokse i Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark.
Moskusokse
Shutterstock.

Av spesiell interesse når det gjelder dyreliv er bestanden av moskusfe. Fra fossiler vet vi at det levde moskus i Norge i en periode etter istiden. Det er noe omstridt hvorfor den forsvant, men det kan være på grunn av en kombinasjon av jakt og endret klima. I 1920-årene ble det fremmet forslag om en gjeninnføring av moskusen i norsk fauna. Etter mange viderverdigheter er det nå etablert en stamme med dyr fra Grønland som for tiden er på omkring 200 dyr. Moskusen er vanligvis lett å se på Dovre, særlig langs ruten inn til Reinheim turisthytte fra Kongsvoll fjellstue.

Biologisk mangfold

Nasjonalparken har et meget høyt biologiske mangfold, noe som dels skyldes klima og dels vekstforholdene med gjennomgående basiske bergarter. Dette gir et rikt planteliv, og dermed tilsvarende variert dyreliv.

Under den postglasiale varmetiden fra ca. 3000 til ca. 500 fvt., var temperaturen på årsbasis cirka to grader høyere enn i dag. Dette gjorde at skoggrensen lå betydelig høyere enn i dag noe som innsnevret vekstområder for mange av våre fjellplanter som er avhengig av lysåpne områder uten konkurranse fra skyggskapende arter. Store deler av Dovre ble imidlertid liggende over skoggrensen i nevnte periode, og da skogen gikk tilbake, klarte mange arter å gjenerobre gamle voksesteder. Dette har gjort at særlig blant fjellplantene er mangfoldet høyt, kanskje det høyeste i hele landet.

Kulturminner

Kongsvoll fjellstue.
Kongsvoll fjellstue.

Over hele området finner vi spor etter villreinfangst, blant annet bogesteller, fangstgroper og flere massefangstanlegg der bruken kulminerte i tidlig middelalder, trolig noe før Svartedauden.

Som ikke-materielt kulturminne har Dovrefjell stått sentralt i norsk bevissthet, fra de tidlige mytene om hvordan landet og nordmennene oppsto, til grunnlovseden av 1814.

Fra de tidligste tider har veien over Dovre vært en viktig ferdselsvei mellom Østlandet og Trøndelag, og allerede under kong Øystein 1 Magnusson (konge 1103–1123) ble det bygget et husvære ikke langt fra nåværende Hjerkinn fjellstue. Den gamle kongevegen er merket fra fjellstuen og nordover og ned til Kongsvoll fjellstue. Fjellstuene ble brent under Den store nordiske krig med Karl 12, men ble oppbygd allerede i 1720.

Kongevegen strekker seg videre nordover langs Vårstigen i Drivdalen. Vårstigen er et eldre vegfar som går høyt oppe i den vestre dalsiden, like under Knutshøene. Vegfaret ble brukt når vårflommen kom og det ble vanskelig å ferdes nede ved eller på Driva. På begynnelsen av 1700-tallet ble Vårstigen utbedret til en kjørbar veg for hest og vogn, men den var ikke ufarlig, og Aasmund Olavsson Vinje (på vei til kroningen av Carl IV i Nidarosdomen) beskrev den slik: «Det var den galnaste og styggaste ålmannveg eg enno har fari på. Det er reint utruleg at folk kunne koma fram der køyrande, og at ikkje kvarannan mann vardt ihelslegen av stein og skrede eller siglde til avgrunns i snø og svoll haust og vår og vinters tider».

Først i 1851–1853 ble det anlagt vei langs Driva, der europaveien går i dag. Den gamle veien over Vårstigen ble i perioden 2018-2022 ryddet for skog og kratt, murer restaurert og ny informasjon og nye bruer etter original modell utplassert. Dette som et ledd i prosjektet Kongevegen over Dovrefjell (fra Dovre kirke til Oppdal kirke).

Nasjonalparkinformasjon og fjellhagen på Kongsvoll

Fram til 2019 var det i kroa på Kongsvold Fjeldstue en utstilling utarbeidet av NTNU med informasjon knyttet til tidligere Dovrefjell nasjonalpark. I dag er informasjon om dagens nasjonalpark integrert i Fjellportalen, den utendørs utstillingen ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn.

På Kongsvoll stasjon etablerte den kjente botanikeren Thekla Resvoll i 1924 en liten botanisk hage med fjellplanter fra området. På 1980-tallet ble denne flyttet til et område sør for fjellstua og kraftig utvidet og oppgradert. NTNU trakk seg i 2020 ut fra Kongsvoll, la ned fjellhagen og avviklet den biologiske stasjonen der. Fra sommeren 2021 sørger Trøndelagsavdelingen av Norsk Botanisk Forening sammen med en lokal venneforening i Oppdal igjen for drift av fjellhagen.

Forvaltning

Det ble i 2002 opprettet et eget Dovrefjellråd med representanter fra alle berørte kommuner og fylkeskommuner. Fra lokal forvaltning ble innført 1. juli 2003, hadde Dovrefjellrådet forvaltningsansvaret for nasjonalparken, mens de øvrige verneområdene ble forvaltet av kommunene, koordinert av Dovrefjellrådet.

Ved iverksettelsen av ny modell med verneområdestyrer gikk forvaltningsansvaret for både nasjonalparken og øvrige verneområder over til Dovrefjell nasjonalparkstyre fra 2011, og Dovrefjellrådet ble nedlagt samme år.

Nasjonalparkstyret er som øvrige verneområdestyrer kommunalt nominert, men statlig oppnevnt, og har sin fullmakt delegert fra Miljødirektoratet. Det har samme sammensetning som Dovrefjellrådet, men kan i motsetning til dette i liten grad engasjere seg i næringsutvikling knyttet til verneområdene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brox, Karl H.: Dovrefjell-Sunndalsfjella, 2008, isbn 978-82-7643-471-2
  • Sande, Jostein, red.: Sunndalsfjella: fjell og folk, 2007, isbn 978-82-521-7019-1

Kommentarer (13)

skrev Carl S. Bjurstedt

Som opphavsmann til begrepet "Norges største sammenhengende verneområde" vil jeg anmode om en viss forsiktighet med begrepet i dag. Det var rett da det ble lansert i 2002, men mange nye områder og områdekomplekser er opprettet siden da. Uansett er det _Fastlands_-Norge det er snakk om - Vest-Spitsbergen og Dronning Maud land NP er jo svær mye større...Å nevne moskus i artikkelen og ikke villreinen, blir rart i og med at moskusen er en antropogen artefakt og ikke nevnt i vernebestemmelsene over hodet, mens reinen er hovedverneformålet.Beskrivelsen av Dovrefjellrådet er utdatert. Den er riktig fram til 2003, men i og med lokal forvaltning av området fra 1.7.2003 er Dovrefjellrådet siden da forvalter av nasjonalparken, mens kommunene forvalter øvrige VO.Dovrefjellrådet er en så pass spesiell og vellykket sak at det kunne fortjent en egen artikkel.Undertegnede var adm. leder ved oppstart fram til 2003, og nå igjen fra oktober i fjor.Bidrer gjerne med innhold til artikkelen.CBj

svarte Leif Ryvarden

Hei Carl

Takk for innspill- Jeg var ikke klar over dette med forvaltningsendringen så langt tilbake som i 2003. Det hadde jo vært fint om du skrev litt om dette evt i en egen artikkel- regner med at du er "godkjent" i leksikonet.
Leif Ryvarden

skrev Carl S. Bjurstedt

Den andre endringen om kongevegen dvs om restaurering, skilting, bruer og del av prosjekt (fikk ikke lagt inn kommentar på den) er ut fra direkte viten etter som vi (Nasjonalparkstyret) har et samarbeid med kongeveiprosjektet og restaureringen krever tillatelse fra oss. Referanse blir i tilfelle - prosjektleder Kongevegen over Dovrefjell Marit Johansson PM.

svarte Leif Ryvarden

Hei

jeg har fått brev fra Marit med kommentarer, slik at den saken skulle nå være i orden.
Leif

svarte Leif Ryvarden

Hei

jeg har fått brev fra Marit med kommentarer, slik at den saken skulle nå være i orden.
Leif

svarte Leif Ryvarden

Hei

jeg har fått brev fra Marit med kommentarer, slik at den saken skulle nå være i orden.
Leif

svarte Carl S. Bjurstedt

Flott, hun som er primærkilde på Kongevegen

skrev Carl S. Bjurstedt

HM, det ble en konflikt fordi jeg la inn ny endring før forrige ble godkjent med melding om å slette endring og legge inn på ny. Men det ser ut som endringer i teksten om Vårstigen fra Marit Johansson ble med i dragsuget? (Håper jeg tar feil).

skrev Carl S. Bjurstedt

Kommer snart villreinavsnitt fra fagkons. ved Norsk villreinsenter Ingrid Sønsterud Myren. Villrein er de sentralet dyret her, moskusen kun en kuriositet...

skrev Carl S. Bjurstedt

Ser ut som dere har glemt endringa mi - lagt inn før Ingrids om villrein. Det som endringen erstatter er helt feil.

skrev Carl S. Bjurstedt

Hei
Grensene ble endret i 2018 - dere må se å fo lagd nytt og korrekt kart. Bl.a. ble da det meste av tidl. Hjerkinn skytefelt innlemmet i nasjonalparken og resten ble Hjerkinn landskapsvernorråde med biotopvern.

svarte Erik Bolstad

Vi har fjerna kartet inntil vidare

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg