Dovrebunad
/Norsk bunadleksikon.
Dovrebunad

Akvarell av lua som er utgangspunkt for broderiet, slik den ble publisert i bokverket «Fortids kunst i norske bygder»

Dovrebunad
Av .

Dovrebunaden er utformet med utgangspunkt i broderiet på ei lue fra TofteDovre. Bunaden ble lagd omkring 1930, men skaperen er ikke kjent. Fasongen har den fra de tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsdalen, men det å bruke samme broderimotiv på alle draktdeler er ikke kjent i folkedraktskikken.

Faktaboks

Lua som var utgangspunktet for bunaden, er tegnet av og presentert i bokverket Fortids kunst i Norges bygder, som Johan Meyer ga ut i 1911. Det kan derfor godt hende at broderiet ble overført til bunaden direkte fra den akvarellen.

Akkurat som med mange andre av de broderte gudbrandsdalsbunadene som kom i første del av 1900-tallet, fikk også denne en viss utbredelse utover dalføret den har utgangspunkt i. Mange områder av landet hadde ennå ikke egne bunader, og det var ikke uvanlig å velge en av de broderte livkjolene fra Gudbrandsdalen.

Bunaden har hele tida blitt lagd i blått og svart, men under og etter andre verdenskrig var det i en periode vanskelig å få tak i farget ullstoff. Både denne og andre tilsvarende bunader ble da lagd i hvitt ullstoff. Fargene på brodergarnet og utformingen av rosene vil også gjerne variere litt med den som utfører arbeidet, særlig ettersom bunaden har vært i bruk så lenge.

Draktdeler

Livkjole

Bunaden har livkjolefasong med foldelagt stakk og ettersittende liv. Stakken er foldelagt med brei midtfold og resten av vidda spredd utover, slik at foldene møtes midt bak. Livet er djupt ringet foran og går høyt opp i ryggen. Det lukkes med skjulte hekter foran. Livkjolen lages i svart eller blått ullstoff. Blomstene som var brodert på den gamle lua, er overført til hele stakken og livet. Nederst på stakken er det plassert større og litt mindre stiliserte blomstermotiver, mens det i to rader lenger opp er mindre blomster. Livet er brodert med tilsvarende blomster foran og bak.

Skjorte

Det brukes samme type skjorte til denne bunaden som til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen. Det er ofte ei skjorte i hvit lin eller bomull. Noen har enkel hvitsøm av kryssesting med slyng og trådtunger på halskrage og håndlinninger, andre har nuperellekanter. Skjortekragen brettes ned.

Løslomme

Lomma lages i stakkestoffet og er dekorert med det største blomstermotivet foran. Den lukkes med metallås og henges i krok i overgangen mellom stakk og liv.

Hodeplagg

Det er lagd ei lue til bunaden, med utgangspunkt i fasongen til de såkalte botthuvene fra Gudbrandsdalen, men fritt utformet. Den lages i samme stoff som livkjolen. Lua har rundet pull som er rynket i nakken, og pullen er glatt sammensydd med det glatte framstykket som går ut i to spisser mot ørene. Både fram- og bakstykket er brodert med samme blomstermotiv som livkjolen.

Ytterplagg

Det lages trøye i samme fasong som til de andre broderte gudbrandsdalsbunadene, med utgangspunkt i trøyene som var brukt til livkjolene. Trøya lages i samme stoff som livkjolen. Den har ettersittende bol som lukkes med skjulte hekter foran, og vide ermer som er foldelagt til skuldre og håndlinninger. Som alternativ brukes en svart kep.

Understakk og strømper

Det er ikke lagd noen egen understakk til bunaden, men det anbefales gjerne å bruke en i et stødig materiale for å gi vidde til stakken. Det brukes tette, svarte strømper.

Metall

Det er bevart mye draktsølv i Gudbrandsdalen, og den mest karakteristiske pynten er en såkalt dingsilknapp, som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid. Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk, og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen. Begge festes i skjorta. Ellers brukes det ulike typer sølv til bunaden. En del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900, har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbrandsdalen: lette, spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje. Søljene er gjerne hjerteformet og kan ha krone på toppen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg