Dovre var en avis på Røros, utgitt fra 1894 til 1926. Avisen ble startet av konservative krefter i Røros-distriktet som trengte en motvekt mot samfunnsstormerne i Fjell-Ljom.
Dovre (avis)
Dovre ble utgitt første gang 20. juli 1894.
Historie
Henrik Grønn (1875–1962) hadde i likhet med andre avispionerer på Røros, fått opplæring i faget hos den legendariske «Trøkkaren», Olaf O. Berg i Fjell-Ljom. Her begynte Grønn som trykkerilærling. Typografi læren fullførte han i Oslo. Grønn betegnet seg selv som moderat konservativ. Han støttet Frisinnede Venstre, som raskt ble støtteparti for Høyre. Grønn ivret for tekniske framskritt, økonomisk utvikling og materiell framgang. Ved å gi det private næringslivet gode vilkår ville en oppnå bedre levestandard også for folk flest, mente Grønn. Ved siden av redaktørjobben og i tiden etter var han pådriver for oppbygging og utvikling av Røros elektrisitetsverk, Bergstadens Vel samt museumsarbeidet i Bergstaden.
I åtte år rådet Fjell-Ljom grunnen alene på Røros, inntil Dovre kom i 1894. Den nye avisen overtok noe utstyr etter Røros’ første avis, Fjeldposten (1868–1887). Dovre skulle være et korrektiv til Fjell-Ljom i lokale saker og var ellers for å bevare unionen med Norge og Sverige som likestilte riker. Avisen ville målbære motstand mot alminnelig stemmerett og være forkjemper for framskritt innen jordbruk og næringsliv.
Etter seks år med hyppige redaktørskifter overtok Henrik Grønn avisen i 1901. Dovre ga Fjell-Ljom hard konkurranse både om lesere og annonsører, og da arbeidsjernet Grønn begynte å utgi Dovre som dagsavis i 1905, holdt det på å føre konkurrenten til økonomisk ruin. Men å utgi dagsavis i Røros-distriktet skulle også vise seg å by på problemer.
Dovre fikk bedre spalteplass og kunne konkurrere med riksavisene om nyhetene, men mange abonnenter ville ikke ha avis hver dag! Årsaken var postgangen. Bygdene hadde ennå ikke daglig postombæring, kanskje bare to–tre ganger i uken. Grønn lot debatten for og mot dagsavis gå i spaltene. Etter et år valgte han å gå tilbake til utgivelse tre dager i uken, som både før og seinere har vært det vanlige for Røros-avisene.
Som redaktør og aviseier var Grønn mer uavhengig og fri for partiprogrammer enn sine kolleger i Fjell-Ljom og Arbeidets Rett. I lokale saker tok Grønn standpunkter som heller ikke alltid ble godt mottatt i gruvebyens konservative kretser.
Nedgangstider
Dovre ble offer for nedgangstidene på 1920-tallet. På Røros sto kobberverket stille i lange perioder, og i bygdene var tvangsauksjon en stadig trussel for pengelense bønder. Dovre innskrenket utgivelsen til to ganger i uken i 1923. I 1926 var Dovre tilbake med tre ukentlige utgivelser. Det holdt i ett år, men så var det slutt.
På julaften i 1926 kunngjorde Grønn at utgivelsen ville stanse fra årsskiftet. Han grunnga det med at avisens inntekter gikk ned, uten at utgifter til papir og porto ble redusert tilsvarende. Dovre hadde nok pengesterke venner, men det kom ingen initiativer til å føre avisen videre. Den hadde heller ikke noen sterk politisk bevegelse i ryggen, noe som ble utslagsgivende for at de to andre Røros-avisene kom seg levende gjennom kriseårene.
Fakta
- Første nr. 20.6.1894.
- Siste nr. 29.12.1926.
Les mer i Store norske leksikon
- Norsk presses historie
- Arbeidets Rett
- Fjell-Ljom
- Dovre (kommune)
- avis
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.