Dounreay, lite sted på nordkysten av Skottland, med kjernekraftverk og forskningsstasjon. Midt i 1980-årene kom det planer om utbygging av anlegget til Europas største gjenvinningsanlegg (se opparbeiding) for radioaktivt avfall. Dette møtte stor motstand, ikke minst fordi det i løpet av ti år ble meldt om 1262 uhell ved anlegget. Et gjenvinningsanlegg ville skape stor trafikk i et sårbart område, og protestene var særlig sterke fra Orknøyene, Shetland, Skottland og Norge.

Dounreay ligger bare 50 mil fra norskekysten, og aksjonen Norge mot Dounreay samlet inn ca. 240 000 underskrifter samt protesterklæringer fra samtlige 19 fylkesting og over 250 kommuner.

Protestene ble overlevert statsminister Thatcher i 1987. I 1988 bestemte britiske myndigheter seg for ikke å gjennomføre prosjektet, men i 1989 ble det lagt frem planer om et underjordisk og undersjøisk deponeringsanlegg for det radioaktive avfallet utenfor Dounreay. Dette ble godkjent av den britiske regjeringen, men prosjektet ble siden utsatt. I 1991 ble det foreslått å flytte anlegget til Sellafield ved Irskesjøen.

I 1998 ble Dounreay-anlegget vedtatt nedlagt, men noe aktivitet fortsatte likevel. Så sent som ved årsskiftet 2014/ 2015 var dekommisjoneringen av atomkraftverket bare kommet halvveis. Under dette nedbyggingsarbeidet, i oktober 2014, oppstod en brann som resulterte i radioaktive utslipp fra anlegget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.