Don Carlos (tragedie av Friedrich Schiller)

Førsteutgaven av "Don Carlos", illustrert av Egid Verhelst der Jüngere (1733-1804)

Friedrich von Schiller

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Don Carlos er en tragedie av Friedrich Schiller. Dramaet ble publisert i 1787 og uroppført 29. august 1787 i Hamburg. Senere føyde Schiller til undertittelen «Ein dramatisches Gedicht» (et dramatisk dikt, denne formuleringen ble ofte brukt i forbindelse med tragedier i bundet form på 1700-tallet). Stykket er blant Schillers mest kjente.

Faktaboks

Også kjent som

Don Karlos

Don Carlos, Infant von Spanien

Handling

Don Carlos var en spansk fyrste og tronarving. Han var sønn av Filip 2 av Spania, hadde et opprørsk temperament og kom i skarpt motsetningsforhold til sin far. Don Carlos hadde planer om å skaffe seg kontroll over Nederlandene, der han hadde sympati for frihetsbevegelsen. Filip 2 lot ham deretter innesperre. Kort tid etter døde han under uklare omstendigheter. Den offisielle dødsårsaken var sykdom, men dette ble betvilt.

Don Carlos' tragiske skjebne inspirerte Friedrich Schiller til dramaet Don Carlos. Giuseppe Verdis opera Don Carlos bygger på Schillers skuespill og på et skuespill av Eugéne Cormon.

Av .

Handlingen utspiller seg i Spania, på hoffet til kong Filip II, både på slottet i Madrid og på kongens sommerresidens i Aranjuez; handlingen er lagt til andre halvdel av 1500-tallet. På denne tiden kjempet de nederlandske provinsene (Flandern) om sin selvstendighet fra Spania, noe som reflekteres i dramaet, men personlige motsetninger ved hoffet står i forgrunnen.

Don Carlos, kronprinsen av Spania, er ulykkelig. Han elsker sin stemor, dronning Elisabeth, som opprinnelig var tiltenkt ham, men som hans far, kong Filip II, likevel giftet seg med. Han betror seg til sin ungdomsvenn, Marquis von Posa, markien av Posa. Markien av Posa forsøker å overtale Don Carlos til å hjelpe ham til å bli stattholder i Flandern slik at den politiske konflikten kanskje kan løses på fredelig vis, men Don Carlos er for opptatt av sine personlige problemer til å lytte. Posa prøver derfor å hjelpe Don Carlos slik at han kan få en oppklarende samtale med dronningen, samtidig som han ønsker at kronprinsen skal bli mer opptatt av sitt politiske virke og ansvar som kronprins enn av ulykkelig kjærlighet. I en samtale med kronprinsen viser dronning Elisabeth seg forståelsesfull, samtidig som hun gjør det tydelig at hvilke forventninger man har til kronprinsen av Spania. Det oppstår en rekke misforståelser som igjen fører til dyp mistro mellom blant annet konge og kronprins, før far og sønn etablerer en relasjon som innebærer at kronprinsen skal få større ansvar for kongeriket. Men nok en gang kommer intriger i veien, og i et siste forsøk på å redde Don Carlos’ skjebne bestemmer Posa seg for et høyt spill som ender med at han ofrer seg eget liv. Dramaet slutter med at kong Filip, som ikke lenger har tiltro til sønnen, overleverer ham til storinkvisitoren.

Tematikk og interpretasjon

I Schillers forfatterskap markerer Don Carlos overgangen fra hans tidlige revolusjonære dramatikk, som tilhører den litteraturhistoriske epoken Sturm und Drang, til hans klassiske forfatterskap. Sentrale tema i Don Carlos er – i tråd med idealene til den tyske klassisismentoleranse og humanitet, herskerens plikter og ansvar. Dramaets mest berømte setning er «Geben Sie Gedankenfreiheit» («Tillat meningsfrihet»), Marquis von Posas oppfordring til kong Filip II. Samtidig tematiserer dramaet generasjonskonflikten mellom far og sønn, et tema som Schiller behandlet i en rekke av sine teaterstykker.

Dramaets struktur

Dramaet består av fem akter skrevet i jambisk versemål (blankvers). I tråd med Aristotelespoetikk overholder Schiller handlingens enhet, mens han når det gjelder tidens og stedets enhet tillater seg noe mer rom enn Aristoteles’ tre enheter opprinnelig foreskrev. Don Carlos er en av de lengste tekstene i tyskspråklig dramatikk.

Utgaver og oversettelser

Schiller begynte arbeidet med teksten allerede i 1783. I 1805, samme år som han døde, gjennomarbeidet han dramaet en gang til. Det er primært den aller siste utgaven som i dag legges til grunn for teateroppsettinger. Don Carlos foreligger i en rekke utgaver og er oversatt til mange språk, blant annet til norsk. Det ble oversatt til norsk i 1954 for Folketeatret. Samme oversettelse har vært lagt til grunn for flere oppsettinger ved andre teatret i Norge; i 2010 ble det lagd en nynorsk versjon for en oppsetting på Det norske teatret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg