Don Carlos, opera i fem akter av Giuseppe Verdi til fransk tekst av Joseph Méry og Camille du Locle basert på Friedrich Schillers skuespill Don Carlos, prins av Spania.

Operaen var et bestillingsverk av Théâtre Impérial de l’Opera (Paris-operaen) og ble uroppført 11. mars 1867 på Salle Le Peletier. Den første italienske versjonen ble oppført i Bologna mars 1867, og en ny versjon som Verdi selv gjorde, ble oppført i Napoli november–desember 1872. I tillegg foreligger ytterligere to versjoner. Den første av disse ble også komponert av Verdi, 17 år etter uroppførelsen av den aller første versjonen. Den fikk nå bare fire akter, og teksten var på italiensk. Uroppførelsen av denne versjonen fant sted 10. januar 1884 på La Scala i Milano og har fått betegnelsen Milano-versjonen. Den siste av de to nevnte versjonene ble oppført i Mondena i desember 1886 og betegnes Mondena-versjonen.

Det har blitt påpekt at handlingen i første akt, som er lagt til Fontainebleau i den opprinnelige franske versjonen, mer eller mindre er et lån fra et samtidig skuespill av Eugène Cormon om Filip 2 Når en av de italienske versjonene fremføres, har operaen vanligvis tittelen Don Carlo.

Innholdet i den franske femaktsversjonen handler om konflikter i prins Carlos av Asturias’ (1545–68) liv – først og fremst om problemet etter at hans forlovede Elisabeth av Valois ble gift med hans egen far, Filip 2 av Spania. Ekteskapet var en del av en fredsavtale som skulle gjøre slutt på den italienske krigen 1551–59 mellom huset Habsburg og huset Valois.

Don Carlos, som er utrøstelig, dras inn i maktspillet. Det finnes flere elementer i dette spillet – den sjalu og intrigerende hoffdamen prinsessen av Éboli, en selvoppofrende venn, Marquis de Posa, en pågående hungersnød, opprør i Flandern og den tidligere keiseren Karl 5 som «går igjen», eller rettere sagt er munk og ikke død som man først trodde.

Ingen annen Verdi-opera finnes i så mange versjoner som «Don Carlos». I sin fulle lengde, med ballett og de kutt som ble gjort før uroppførelsen i 1867, varer operaen rundt fire timer og er Verdis lengste.

  • Filip 2, konge av Spania – bass
  • Don Carlos, prins av Spania – tenor
  • Rodrigo, markien av Posa – baryton
  • Storinkvisitoren – bass
  • En munk – bass
  • Elisabeth av Valois, dronning – sopran
  • Eboli – mezzosopran
  • Tebaldo, Elisabeths page – sopran
  • Grevinnen av Aremberg – pantomimerolle
  • Greven av Lerma – tenor
  • En herold – tenor
  • En stemme fra himmelen – sopran
  • Prinsessen av Éboli – mezzosopran
  • Kor og statister

1. akt         

  • Io la vidi (Don Carlos)

2. akt        

  • Dio, che nell’alma infondere (Rodrigo og Don Carlos)
  • Canzone del velo (sangen om sløret) (Eboli)

4. akt:         

  • O don fatale (Éboli)
  • O Carlo, ascolta (Rodrigo og Don Carlos)

5. akt

  • Tu che le vanità (Elisabeth)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.