Dominik Tatarka, slovakisk forfatter. Hans første verker, novellesamlingen Angst i søken (1942) og den lengre novellen Den vidunderlige jomfruen (1944), viser påvirkning fra surrealismen. Romanen Presterepublikken (1948), et kritisk blikk på forholdene i den slovakiske quislingstaten under den annen verdenskrig, er inspirert bl.a. av eksistensialismen. Etter en kortere kommunisttro periode tok han et kraftig oppgjør med stalinismen i essayet Samtykkets demon (1956). I selvbiografiske verk som dobbeltnovellen Samtaler uten ende (1959) og romanen Kurvstolene (1963) konsentrerte han seg om det moderne menneskets sjeleliv, mens hans i essaysamlingen Mot demonene (1968) viste seg som en skarp og original iakttager av dagens kulturelle og politiske fenomener.

Etter den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968 ble han en av de ledende slovakiske opposisjonelle, og bøkene hans var forbudt i hjemlandet helt til 1989. På eksilforlag utkom imidlertid trilogien Alene mot natten (1984), Skriverier (1984) og Brev til evigheten (1987). Her forteller han i en reflekterende, dagbokaktig form, med et frodig språk og på et høyt filosofisk nivå, om sin åndelige kamp mot det totalitære samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.