Dominik Tatarka, slovakisk forfatter. Hans første verker, novellesamlingen Angst i søken (1942) og den lengre novellen Den vidunderlige jomfruen (1944), viser påvirkning fra surrealismen. Romanen Presterepublikken (1948), et kritisk blikk på forholdene i den slovakiske quislingstaten under den annen verdenskrig, er inspirert bl.a. av eksistensialismen. Etter en kortere kommunisttro periode tok han et kraftig oppgjør med stalinismen i essayet Samtykkets demon (1956). I selvbiografiske verk som dobbeltnovellen Samtaler uten ende (1959) og romanen Kurvstolene (1963) konsentrerte han seg om det moderne menneskets sjeleliv, mens hans i essaysamlingen Mot demonene (1968) viste seg som en skarp og original iakttager av dagens kulturelle og politiske fenomener.

Etter den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968 ble han en av de ledende slovakiske opposisjonelle, og bøkene hans var forbudt i hjemlandet helt til 1989. På eksilforlag utkom imidlertid trilogien Alene mot natten (1984), Skriverier (1984) og Brev til evigheten (1987). Her forteller han i en reflekterende, dagbokaktig form, med et frodig språk og på et høyt filosofisk nivå, om sin åndelige kamp mot det totalitære samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.