Faktaboks

Offisielt navn
Commonwealth of Dominica
Norsk navn
Samveldet Dominica
Uttale
domˈinika
Hovedstad
Roseau
Statsform
republikk
Statsoverhode
Sylvanie Burton
Statsminister
Roosevelt Skerrit
Landareal
750 km²
Totalareal
750 km²
Innbyggertall
72 700 (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
engelsk
Andre språk

franskbasert kreolsk er vanlig talemål

Religion
katolsk kristendom
Nasjonaldag
3. november
Valuta
østkaribisk dollar à 100 cents
Flagg
Riksvåpen
Dominica, plassering
Dominica (mørkegrønt) ligger i Nord-Amerika (lysegrønt).
Dominica, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Dominica med naboland rundt, kart
Dominica og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Dominica er en republikk og øy i Karibia omtrent halvveis mellom Guadeloupe i nord og Martinique i sør. Dominica har vestkyst mot Det karibiske hav og østkyst mot Atlanterhavet. Øya utgjør en av De små Antiller og er den nordligste av Windwardøyene. Etter å ha vært under vekslende fransk og britisk styre, fikk landet indre selvstyre i 1967 og full uavhengighet i 1978. Dominica er et av Karibias fattigste land. Hovedstad er Roseau.

Dominica (navnet) betyr ‘søndag’ på spansk og ble gitt av Kristoffer Columbus som oppdaget øya på en søndag.

Nasjonalsang er ‘Isle of Beauty’, ‘Skjønnhetens øy’.

Geografi og miljø

Dominica

Dominica

Av /Store norske leksikon ※.
Regnskog
Regnskog i Dominica
Av .

Den kuperte øya er av vulkansk opprinnelse og preges av en skogkledd fjellkjede nord-sør med Monte Diablotin, 1447 meter over havet, som høyeste punkt. Regnskog dekker mer enn 40 prosent av arealet. Det er 365 vassdrag, flere med vannfall, små sjøer og varme kilder: Boiling Lake er verdens nest største varme kilde. Jordsmonnet er fruktbart, men bare omkring en fjerdedel er oppdyrket. Kystene er bratte. I nordøst finnes sandstrender.

Klimaet er tropisk. I Roseau er middeltemperaturen 25 °C i februar og 28 °C i august–oktober. Det faller ofte store mengder nedbør; i fjellene er årsnedbøren mer enn 6000 millimeter. I juni–november kan ødeleggende orkaner opptre.

Vegetasjonen er hovedsakelig tropisk regnskog. Det er tallrike plante- og dyrearter; flere er endemiske (stedegne). Det er påvist mer enn 100 fuglearter. Papegøyearten keiseramazon er nasjonalfugl, finnes i lite antall og er vist på nasjonalflagget. Det er omkring 55 arter av sommerfugler. I havet omkring finnes spermhval og flere andre hvalarter.

Folk og samfunn

Batalie Bay, Dominica
De vakre strendene tiltrekker seg mange turister, som er en viktig del av Dominicas økonomi.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Nesten hele befolkningen er etterkommere av afrikanske slaver. 86,8 prosent er svarte og 8,9 prosent av blandet herkomst; hvite utgjør 0,8 prosent av befolkningen. De fleste, 67 prosent, bor i Roseau og i landsbyer langs kysten. Omkring 2,9 prosent er etterkommere av førcolombianske urfolk og bor i et territorium på østkysten. 6,7 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 79,7 år for kvinner og 73,6 år for menn.

Engelsk er offisielt språk og forstås av alle. Deler av befolkningen taler kreolspråket patois.

Romersk-katolikker utgjør 61,4 prosent og protestanter 20,6 prosent av befolkningen. I tillegg er det en rekke små kirkesamfunn, rastafarianere og muslimer.

Stat og politikk

Roseau
Roseau, Dominica
Av /flickr.
Lisens: CC BY 2.0

Dominica er en parlamentarisk republikk. Presidenten, som velges for fem år, er statsoverhode, mens den utøvende makt er hos regjeringen som ledes av en statsminister utnevnt av presidenten. Parlamentet, House of Assembly, har ett kammer med 32 medlemmer. 21 av disse er folkevalgte, mens ni er utnevnt av presidenten eller parlamentsmedlemmer; ett medlem er Speaker og valgt av personer som ikke er medlemmer av parlamentet.

Dominica er inndelt i ti sogn. Karib-territoriet har begrenset lokalt selvstyre.

Det finnes ikke militære styrker. Dominica Police Force har en Special Service-enhet og en båtenhet. Ved eventuell krig eller unntakstilstand kan politistyrken benyttes som forsvarsstyrke. Dominica er en del av Regional Security System som er et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.

Dominica er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Verdens Helseorganisasjon, Det karibiske fellesskap (CARICOM) og Organisasjonen av østkaribiske stater (OECS).

Historie

Da Kristoffer Columbus kom til Dominica i 1493, var øya befolket av arawaker som etter hvert ble fortrengt av kalinagoer (tidligere kalt kariber). Øya ble proklamert som spansk koloni, men ble på 1600-tallet overtatt av franske pirater. På 1700-tallet vekslet kontrollen mellom briter og franskmenn, mens mesteparten av den opprinnelige befolkningen ble drept eller deportert. Etter hvert ble afrikanske slaver den største befolkningsgruppen.

I 1783 ble Dominica anerkjent som britisk koloni. Øya ble i perioden 1833–1940 administrert sammen med Leeward Islands og var i 1958–1962 medlem av Den vestindiske føderasjon. I 1967 fikk Dominica indre selvstyre innenfor Det britiske samvelde.

Sykloner i 1979 og 1980 gjorde omkring 70 prosent av befolkningen hjemløse. I 1980 ble Mary Eugenia Charles første kvinnelige president. Etter flere opprør og et statskupp i 1983 ble Charles gjenvalgt i 1985 og 1990; hun trakk seg ut av politikken i 1995. En økonomisk krise i 2002 banet vei for en bistandsavtale med Kina i 2004. Charles Angelo Savarin har vært president siden 2013.

Økonomi og næringsliv

Bonde på Dominica
Dyrking og eksport av bananer er en viktig del av Dominicas økonomi.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Omkring 40 prosent av de yrkesaktive arbeider i jordbrukssektoren, og økonomien er svært avhengig av bananeksport. For øvrig dyrkes kokosnøtter og sitrusfrukter. Sagbruket er under utvikling. Dyrking av grønnsaker, husdyrhold og fiske er hovedsakelig til lokalt forbruk. Den beskjedne industrien er stort sett basert på foredling av råvarer fra jordbruket, og det produseres også såpe for eksport. Japan er viktigste samhandelsland.

Mer enn halvparten av de yrkesaktive er sysselsatt i servicenæringene. Turisme er en viktig og økende del av økonomien; i senere år er det satset mye på økoturisme. Turismen lider under mangel på en internasjonal lufthavn og baserer seg hovedsakelig på besøk av cruiseskip.

Kunnskap og kultur

Dominica har 10-årig obligatorisk skole, som inkluderer 2 års førskole, 5 års grunnskole og 3 års ungdomsskole. Hovedproblemet i utdanningssektoren er å skaffe tilstrekkelig med utdannede lærere. Landet har ett statlig college. I Portsmouth gis medisinsk utdannelse.

Det er to aviser, noen få radiostasjoner og to nasjonale fjernsynsstasjoner.

Fremstående romanforfattere er Jean Rhys (1890–1979), som skrev «Wide Sargasso Sea», og Phyllis Shand Allfrey (1908–1986).

Musikk og dans er viktige deler av Dominicas kultur. Det er mange tradisjonelle sanger og danser. Den internasjonalt kjente gruppen ‘Exile One’, som ble grunnlagt i 1973, skapte den originale sjangeren ‘Cadence-lypso’ som banet vei for moderne kreolsk musikk. Trekkspill-sjangeren ‘Jing ping’ er egenartet for Dominica. Landets musikk er en sammensmelting av afro-kubanske, haitiske, afrikanske og europeiske tradisjoner.

Cricket er den mest populære sportsgrenen.

Dominica og Norge

Det er et norsk konsulat i Roseau. Dominicas ambassade i London er sideakkreditert til Norge. Handelsforbindelsene mellom Dominica og Norge er beskjedne.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg