Domingos Caldas Barbosa var en brasiliansk lyriker med portugisisk far og afro-brasiliansk mor. Han ble tidlig forvist fra hjembyen Rio på grunn av smedediktene sine, og reiste til Portugal for å studere i Coimbra i 1763.
Vennene hans introduserte han for Lisboa-sosietetens litterære miljø. Der hadde han stor suksess med sine typisk brasilianske vers, som han fremførte mens han akkompagnerte seg selv på gitar.
Han ble en sentral figur blant de portugisiske arkadistene, men var også omstridt. I tillegg var han en av grunnleggerne av det såkalte «Nova Arcádia» i Lisboa.
Lyrikken hans er preget av enkle, folkelige verseformer fra hjemlandet, og han regnes som en overgangsfigur mellom nyklassisismen og romantikken.
Den første delen av verket hans Viola de Lereno ble utgitt i 1789, mens den andre delen kom i 1826.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.