Domingos Caldas Barbosa, brasiliansk lyriker med portugisisk far og afrikansk mor. Han ble tidlig forvist fra hjembyen Rio på grunn av sine smededikt, og reiste i 1763 til Portugal for å studere i Coimbra. Av venner ble han introdusert i Lisboa-sosietetens litterære miljø. Der gjorde han stor lykke med sine typisk brasilianske vers, som han fremførte til eget gitarakkompagnement. Han ble en sentral, om enn omstridt, figur blant de portugisiske arkadistene, og var også en av grunnleggerne av det såkalte «Nova Arcádia» i Lisboa. Hans diktning er preget av enkle, folkelige verseformer fra hjemlandet, og han regnes som en overgangsfigur mellom nyklassisismen og romantikken. Første del av hans verk Viola de Lereno ble utgitt i 1789, annen del i 1826.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.