Domenico Ghirlandaio, italiensk maler, virket i Firenze, hvor han var en av ungrenessansens mest populære. Ghirlandaio var elev av Baldovinetti og påvirket av Andrea del Castagno og Verrocchio.

Etter sine fresker i Collegiata i San Gimignano over Santa Finas liv (1475) og i Ognissanti i Firenze, Nattverden (1480) utførte han veggbilder i Det sixtinske kapell i Roma (1481), men hans hovedverker er freskesyklene i Santa Trinità (1485) og i koret i Santa Maria Novella (1486–90) i Firenze. Hans store, figurrike komposisjoner var svært populære. Dramatiske og dekorative som de er, gir de også ypperlige kulturhistoriske bilder av datidens Firenze. I større grad enn noen av sine samtidige setter han inn portrettfigurer blant de opptredende i de hellige scenene. I Santa Trinità-freskene er en lang rekke av Sassetti- og Medicifamiliens medlemmer og andre fremtredende florentinere til stede som tilskuere i episodene fra fransiskanerordenens historie.

Hans altertavler, bl.a. Kongenes tilbedelse (i Uffiziene, 1487) og Hyrdenes tilbedelse (i Hittebarnshospitalet i Firenze, 1488), viser at han var påvirket av nederlandsk kunst, særlig av Hugo van der Goes. Med Bestefar og barnebarn (Louvre) er menneskefremstillingen både virkelighetstro og allmenngyldig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.