Doctor ecclesiae – Kirkelærere

Doctor ecclesiae (e. ecclesiæ) er den tittel den katolske kirke gir kirkelærere som har skrevet autoritative skrifter, uten at disse tilskrives ubetinget autoritet. En doctor ecclesiae skal ha oppvist rett lære, hellig vandel, fremragende lærdom, og dessuten kreves en uttrykkelig anerkjennelse fra kirkens side. 

Tittelen ble først innført av pave Bonifatius 8. i 1298. De fire opprinnelige kirkelærerne utropt i 1298 var Ambrosius av Milano, Augustin fra Hippo, Hieronymus og Gregor den store. I 1568 utropte reformpaven Pius 5. fem nye kirkelærere: Thomas Aquinas og fire fra kirken i øst: Athanasios den store, Basilios den store, Johannes Khrysostomos og Gregor fra Nazianz

Senere paver har fortsatt å øke antallet kirkelærere. De første kvinnelige kom i 1970: Teresa av Ávila og Katarina av Siena. I 1997 ble Thérèse av Lisieux utropt kirkelærer og i 2012 Hildegard fra Bingen. I 2015 ble armenske Gregor fra Narek (d. 1010) den foreløpig siste kirkelæreren så langt. Det er nå 36 kirkelærere. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.