Faktaboks

Dmitrij Mendelejev

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev (russisk Дмитрий Иванович Менделеев, på hans tid skrevet Дмитрій Ивановичъ Менделѣевъ)

Dmitri Mendeleev
Uttale
mendelˈejev
Født
8. februar 1834, Tobolsk i Sibir
Død
2. februar 1907, Sankt-Petersburg
Den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dmitrij Mendelejev var en russisk kjemiker som er kjent som opphavsmannen til grunnstoffenes periodesystem.

Utdanning

Mendelejev kom til Sankt Petersburg i 1850 for å studere ved universitetet, men han slapp bare inn på en lærerskole. Der studerte han realfag og tok en mastergrad i 1856. Prisen for å få denne utdannelsen var to år som lærer i en videregående skole på Krim.

I april 1859 dro han til Heidelberg med stipend for å studere hos Robert Wilhelm Bunsen. Han studerte hvordan forskjellige organiske væsker blir trukket opp i tynne rør (kapillaritet). Han undersøkte også den termiske utvidelse av væsker og kom frem til at gasser ikke lot seg kondensere til væske hvis temperaturen lå over en bestemt temperatur som var karakteristisk for hver væske. Det er et eksempel på en kritisk tilstand. Mendelejev studerte dessuten spektroskopi, som Bunsen og Gustav Robert Kirchhoff brukte til å oppdage grunnstoffene cesium og rubidium mens han var der.

Periodeloven og periodesystemet

Tilbake i Petersburg i 1861 skrev og utga Mendelejev en lærebok i organisk kjemi som han vant en pris for. Han skrev også en lærebok i spektroskopi. I 1863 ble han professor i kjemi ved universitetet, og i 1865 tok han doktorgraden.

Sin mest berømte lærebok i kjemi skrev han i 1868–1870. Den kom i en rekke utgaver og ble oversatt til tysk (Grundlagen der Chemie), engelsk (The Priciples of Chemistry) og fransk. I boken publiserte han periodeloven som etter hvert er utviklet til dagens periodesystem.

For Mendeleev var periodeloven en naturlov bygget på et stort erfaringsmateriale om grunnstoffenes kjemiske og fysiske egenskaper som han hadde samlet systematisk. Periodeloven ble berømt særlig fordi han forutså at tre grunnstoffer manglet og anga deres egenskaper. Da scandium, gallium og germanium senere ble funnet, passet egenskapene deres godt med Mendelejevs forutsigelser.

Periodeloven ble tatt i bruk i Norge fra 1880-tallet, og ble blant annet brukt i Thorstein Hallager Hiortdahl lærebok i kjemi. I norsk skole kom periodesystemet først inn i lærebøkene fra ca 1960.

Mendelejevs utgave av grunnstoffenes periodesystem

Mendelejevs utgave av grunnstoffenes periodesystem slik det ble trykt i Zeitschrift für Chemie i 1869. Mendelejev lot fire plasser stå tomme – senere fant man at grunnstoffene scandium, gallium, germanium og hafnium passet inn på disse plassene.

Anvendelser

Mendelejev interesserte seg også for kjemiens anvendelser, særlig når det gjaldt utnyttelsen av Russlands naturresurser kull, salt, metaller og petroleum. I 1870-årene utførte han en rekke undersøkelser over gassers egenskaper ved høye og lave trykk, og i den forbindelse beskjeftiget han seg også med meteorologiske problemer.

I 1890 tok han avskjed fra sin stilling som professor på grunn av uoverensstemmelser med undervisningsministeren når det gjaldt studentenes og universitetenes frihet. I 1893 ble han direktør for det russiske justervesenet, og her utarbeidet han metoder for fremstilling av prototyper både for russiske og metriske enheter. Han bestemte også at vodka skulle ha et alkoholinnhold på 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg