En av de første anledningene der begrepet diskursanalyse ble tatt i bruk, var i Zellig Harris' artikkel Discourse Analysis i tidsskriftet Language i 1952. I denne sammenhengen ble begrepet diskursanalyse brukt om en formell analysemetode for å beskrive språklige strukturer over setningsnivået.
En formell tilnærming til diskurs har stått sentralt i fagfeltet, og for mange språkvitere skal diskursanalyse være et vitenskapelig prosjekt med høye ambisjoner på det teoretiske og formelle plan. Denne forståelsen av diskursanalyse må imidlertid sees i sammenheng med diskursanalysen slik den parallelt har blitt utviklet som et idéhistorisk, ideologikritisk og samfunnsrettet prosjekt. Dette prosjektet forbindes særlig med Michel Foucaults bruk av begrepet, slik det er benyttet i blant annet Tingenes orden (1966, norsk utgave 2006) og Diskursens orden (1970, norsk utgave 1999).
For Foucault er en diskurs de historiske, sosiale og kulturelle betingelsene som gjør det mulig at en ytring eller en handling blir oppfattet som naturlig eller akseptabel. Til forskjell fra Zellig Sabbetai Harris bruker han ikke «diskurs» primært om enkelttekster, men om store og mer løselig definerte fenomener. I Tingenes orden beskriver han blant annet hvordan filologi, økonomi og biologi ble til og utviklet seg som vitenskaper på 1800-tallet, og hvordan de, som diskurser, ble systemer der en viss type utsagn ble regnet som sanne og usanne.
Tradisjonen etter Foucault har hatt problemer med avgrensning av diskursanalyse som felt og metode. Det er for eksempel ikke enighet om hva som kan eller bør utgjøre diskursanalysens datamateriale eller empiriske grunnlag. Det kan være tekster og ytringer, men også handlinger og institusjonelle rutiner.
Diskursanalyse i samfunnsvitenskapelig forstand kan konsentrere seg mest om det siste; da havner diskursanalysen nærmere etnografisk observasjon enn for eksempel tekstanalyse. I begge tilfellene er det imidlertid viktig at diskursanalysen søker etter de rammene og premissene på makronivå som er med på å gi mening til analyseobjektene på mikronivå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.