Dinuzulu

Dinuzulu var zulufolkets høvding fra 1884. Han var sønn av Cetewayo, zulukonge i Sør-Afrika.

Etter zulukrigen i 1879, hvor Cetewayo ble beseiret av britene, ble zuluenes territorium delt opp i 13 mindre områder. Ved Cetewayos død i 1884 ble hans sønn Dinizulu utfordret av en rival i et av disse områdene. For å sikre sin egen posisjon inngikk Dinuzulu en allianse med boerne, som gjennom boerkrigene utfordret britenes makt i Natal. Dinuzulu ga boerne et område nord i Natal mot at de anerkjente ham som zuluenes leder.

I 1890 ble Dinuzulu tatt til fange av britene, dømt for forræderi og landsforvist til St. Helena. I 1897 ble han benådet og gjeninnsatt, nå som lokalhøvding. I 1906 gjorde imidlertid zuluene opprør, under ledelse av Bambatha. Dinuzulu ble igjen anklaget for forræderi, og for å stå bak opprøret, og dømt til fengsel.

I 1908 ble en gammel alliert av Dinuzulu, boeren Lois Botha, statsminister i Sør-Afrika-unionen. Botha benådet Dinuzulu og lot ham leve ut sin tid på en gård i Transvaal. Dinuzulu var den siste i en rekke av selvstendige zulueldere, som startet med Shaka Zulu. Sønnen Solomon kaDinuzulu, født på St. Helena, grunnla senere forgjengeren til den zulunasjonalistiske bevegelsen og partiet Inkatha.