Dies irae, begynnelsesordene i en berømt latinsk sekvens fra 1200-tallet, tilskrevet fransiskanermunken Thomas fra Celano. Sekvensen ble senere opptatt i den romersk-katolske kirkes messe for de døde, rekviem-messen, men ble utelatt herfra i 1969. Den har 19 trelinjede vers. Det finnes flere oversettelser til dansk, norsk bokmål og nynorsk, selv om den evangelisk-lutherske kirken avskaffet dødsmessen.

Den dramatiske teksten bygger på noen vers fra profeten Sefanja (Sef 1,15f) og fokuserer sterkt på Guds dom og menneskets frykt for dommedag. Trolig er det grunnen til at salmen sjelden synges, dens poetiske og musikalske kvaliteter til tross. Anders Hovdens oversettelse til nynorsk ble tatt inn i Nynorsk salmebok (1925), mens den i Landstads reviderte salmebok (1926) kom med på bokmål: "Dommens dag med vredens torden". Det ble imidlertid Hovdens versjon, "Vreidedagen, han skal renna", som ble foretrukket i Norsk Salmebok (1985) og i Norsk salmebok 2013.

Koralbok for Den norske kirke (1926) kom middelaldermelodien med i forenklet form. Her står den også i en mer fullstendig versjon med latinsk tekst (1.-4. utgave for firstemmig kor, 5.-6. utgave enstemmig). Melodiens åpningsmotiv benyttes av komponister som Hector Berlioz i Symphonie fantastique (5. sats), Franz Liszt i Totentanz og Camille Saint-Saëns i Danse macabre.

  • Holter, Grøm og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind III s. 487-493 (Akademika Forlag 2013)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.