(”Kvinnen uten skygge”) opera i tre akter, op. 65, av Richard Strauss til tekst av Hugo von Hofmannsthal. Operaen ble komponert mellom 1911 og 1915/17. Teksten er full av symbolikk. Handlingen foregår dels i mennesket, dels i åndeverdenen, dels på jorden. Strauss og Hofmannsthal skapte uten tvil verket med Mozarts ”Tryllefløyten” i tankene – eventyrspillet med en sterk moralsk dimensjon som klangbunn.

Operaen regnes som den mest kompliserte og ”vanskeligste” av Strauss’ operaer. Instrumentasjonen er omfattende og krever blant annet en stor utbygd slagverksgruppe, et stort orgel, torden- og vindmaskiner så vell som glassharmonika.

Operaen ble uroppført på Staatsoper i Wien 10. oktober 1919 med Franz Schalk som dirigent, regien hadde Hans Breuer og scenografien var ved Alfred Roller. Operaen varer i over tre timer.

 

 

 

Keiserinnen (høy dramatisk sopranMaria Jeritza)

Keiseren, hennes mann (tenor – Karl Aagård Østvig)

Ammen (dramatisk mezzosopran – Lucie Weidt)

Sendebud fra åndeverdenen (høy baryton – Josef von Manowarda)

Fargeren Barak (bassbaryton – Richard Mayr)

Baraks kone (høy dramatisk sopran – Lotte Lehmann)

Fargerens brødre (tenor, baryton, bass)

Røsten av en falk, røst fra oven, seks røster av ufødte barn

 

Keiseren og keiserinnen elsker hverandre dypt og ømt. Men keiserinnen har en mystisk bakgrunn – hun mangler skygge noe som skyldes at hun ikke kan få barn. En budbærer ankommer og gir til kjenne at om ikke keiserinnen kan skaffe seg en skygge og bli gravid, så må hun innen tre dager vende tilbake til sin far Keikobad, herskeren over åndeverdenen. Om så ikke skjer vil keiseren bli forvandlet til en stenstøtte. Sammen med sin amme begir keiserinnen seg til fargeren Barak. Ammen førsøker å overtale Baraks kone til å overlate sin skygge til keiserinnen mot å få rike gaver som takk. Med tanke på at både Barak og hans kone inderlig ønsker seg barn, fristes Baraks kone i høy grad av tilbudet.

 

Keiserinnen føler medlidenhet med Baraks kone. Når hun forteller sin mann Barak at hun har solgt sin skygge og dermed også sine ufødte barn, forsøker Barak i fullt raseri å ta livet av henne. Keiserinnen sier da at hun ikke vill ta imot skyggen, og Braks kone hevder at hun ikke har solgt skyggen sin på riktig selv om det var det hun virkelig ønsket å gjøre. Da åpner jorden seg og sluker Baraks bolig.

 

I en underjordisk hule leter Barak og hans kone etter hverandre. Keiserinnen er sammen med sin mann innkalt til rannsakning ved Keikobads palass. Keiserinnen vegrer fremdeles å ta imot skyggen fra Baraks kone – helt frem til det punkt da keiserens forstening har nådd hans øyne. Da plutselig som i et skinn av tusen soler bader hun i lys – og nå kaster hun skygge! Keiseren befris fran sin forstenende trolldom og forenes med sin kone. Nå kan man også høre stemmene fra deres ufødte barn. Også Barak og hans kone finner tilbake til hverandre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.