Die Frau ohne Schatten er en opera i tre akter, opus 65, av Richard Strauss til tekst av Hugo von Hofmannsthal. Operaen ble komponert mellom 1911 og 1915–1917. Teksten er full av symbolikk. Handlingen foregår dels i mennesket, dels i åndeverdenen, dels på jorden. Strauss og Hofmannsthal skapte uten tvil verket med Wolfgang Amadeus Mozarts Tryllefløyten i tankene – eventyrspillet med en sterk moralsk dimensjon som klangbunn.

Faktaboks

Etymologi
tysk ‘kvinnen uten skygge’
Uttale
frˈau ˈå:nə ʃˈatən

Operaen regnes som den mest kompliserte og «vanskeligste» av Strauss' operaer. Instrumentasjonen er omfattende og krever blant annet en stor utbygd slagverksgruppe, et stort orgel, torden- og vindmaskiner så vel som glassharmonika.

Operaen ble uroppført på Wiener Staatsoper i Wien 10. oktober 1919 med Franz Schalk som dirigent. Regien hadde Hans Breuer, og scenografien var ved Alfred Roller.

Viktigste roller samt solister ved uroppførelsen

  • Keiserinnen (høy dramatisk sopran – Maria Jeritza)
  • Keiseren, hennes mann (tenor – Karl Aagård Østvig)
  • Ammen (dramatisk mezzosopran – Lucie Weidt)
  • Sendebud fra åndeverdenen (høy baryton – Josef von Manowarda)
  • Fargeren Barak (bassbaryton – Richard Mayr)
  • Baraks kone (høy dramatisk sopran – Lotte Lehmann)
  • Fargerens brødre (tenor, baryton, bass)
  • Røsten av en falk, røst fra oven, seks røster av ufødte barn

Synopsis

Første akt

Keiseren og keiserinnen elsker hverandre dypt og ømt. Men keiserinnen har en mystisk bakgrunn – hun mangler skygge, noe som skyldes at hun ikke kan få barn. En budbærer ankommer og gir til kjenne at om ikke keiserinnen kan skaffe seg en skygge og bli gravid, så må hun innen tre dager vende tilbake til sin far Keikobad, herskeren over åndeverdenen. Om så ikke skjer, vil keiseren bli forvandlet til en steinstøtte. Sammen med sin amme begir keiserinnen seg til fargeren Barak. Ammen forsøker å overtale Baraks kone til å overlate sin skygge til keiserinnen mot å få rike gaver som takk. Med tanke på at både Barak og hans kone inderlig ønsker seg barn, fristes Baraks kone i høy grad av tilbudet.

Andre akt

Keiserinnen føler medlidenhet med Baraks kone. Når hun forteller sin mann Barak at hun har solgt sin skygge og dermed også sine ufødte barn, forsøker Barak i fullt raseri å ta livet av henne. Keiserinnen sier da at hun ikke vil ta imot skyggen, og Braks kone hevder at hun ikke har solgt skyggen sin på ordentlig, selv om det var det hun virkelig ønsket å gjøre. Da åpner jorden seg og sluker Baraks bolig.

Tredje akt

I en underjordisk hule leter Barak og hans kone etter hverandre. Keiserinnen er sammen med sin mann innkalt til ransaking ved Keikobads palass. Keiserinnen vegrer fremdeles å ta imot skyggen fra Baraks kone, helt frem til det punktet da keiserens forsteining har nådd hans øyne. Plutselig bader hun i lys som i et skinn av tusen soler, og nå kaster hun skygge! Keiseren befris fra sin forsteinede trolldom og forenes med sin kone. Nå kan man også høre stemmene fra deres ufødte barn. Barak og hans kone også finner tilbake til hverandre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg