Diana (romersk gudinne)

Det viktigste kultstedet var Aricia-lunden nær Nemi. Nemi-sjøen ble kalt speculum Dianae, ('Dianas speil'), antagelig fordi sjøen speilet månelyset, som var forbundet med gudinnen. Her dyrket man Diana Trivia fra 500-tallet fvt.

Foruten en rekke mindre, private altre i Roma, de såkalte diania, lå det et stort offentlig tempel på Aventiner-høyden som ifølge tradisjonen ble bygget av kongen Servius Tullius på 500-tallet fvt. Ettersom tempelet lå utenfor Romas pomerium, byens sakrale grense, mener man at det opprinnelig var et føderalt kultsentrum for det latinske forbundet, og ikke romersk. Viktige kultsteder fantes også i Tusculum, Lanuvium og Tibur (Tivoli) i Latium.

I forbindelse med det romerske rikets ekspansjon ble kulten av Diana spredt over hele imperiet. Under romersk keisertid kom hennes kult ofte å synkretiseres med andre, lignende guddommer i provinsene.

Diana har vært avbildet i kunsten fra renessansen frem til våre dager. Hun blir oftest avbildet med bue og kogger med piler på ryggen. Hun er atletisk og bærer håret oppsatt i nakken, er ofte enkelt kledt og fremstår iblant nesten som androgyn.

Navnet Diana kommer formodentlig fra samme rot som det latinske ordet deus, 'guddom'. Romerske forfattere som Ovid og Livius mente navnet kom fra det latinske ordet for 'dag', dies, og knyttet det til gudinnens epitet Lucifera, «den lysbærende» og hennes funksjon som gudinne for barnefødsler.

Som andre greske og romerske guder har Diana ofte forekommet i litteratur og kunst fra renessansen og fremover. I moderne neopagansk religion spiller hun en sentral rolle i bevegelsene wicca og stregheria på grunn av sin kobling til underjorden, månen, trolldom og heksekunst.

• romersk mytologi
• romersk religion