Devolution betyr desentralisering av politisk makt. I Storbritannia har dette vært et spørsmål helt siden den britiske unionen ble til i 1707 og frem til det tyvende århundre. I Storbritannia handler dette om maktforholdet mellom parlamentet i London, som er maktsentrum for hele unionen, og de tre nasjonene, Skottland, Wales og Nord-Irland. Hovedspørsmålet er hvor mye makt London skal beholde og hva slags maktområder som kan overføres til interne styreformer i unionens nasjoner.

Gjennom det tyvende århundre har dette særlig vært knyttet til Irland og Skottland. I 1921 ble øya Irland delt og fristaten i sør fikk sin uavhengighet (ble Republikken Irland i 1949) mens Ulster (Nord-Irland) forble en del av Storbritannia med et internt desentralisert parlament i Belfast, kalt Stormont

I Skottland har det ved tre anledninger vært avholdt folkeavstemninger, i 1979 og 1997 om opprettelsen av et skotsk parlament i Edinburgh og i 2014 om fullstendig uavhengighet fra den britiske Unionen. Både i 1979 og 1997 stemte skottene 'ja' til eget parlament, men i 1979 var valgdeltagelsen for lav. Et eget skotsk parlament, Holyrood, ble dermed ikke opprettet før 1999. I 2014 stemte skottene 'nei' i folkeavstemning til å forlate den britiske Unionen. 

Desentraliseringsbølgen under Tony Blair og New Labour på sent 1990-tall, da Skottland fikk sitt parlament, førte også til at Wales (Cardiff) og Nord-Irland (Belfast) fikk egne folkeforsamlinger med dertilhørende provinsregjeringer.

England er den eneste nasjonen i Storbritannia som ikke har internt selvstyre. Debatten om å finne en konstitusjonell ordning for England tiltok i styrke etter Skottlands uavhengighetsvalg i 2014. 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.