Etter forfatningen av 1960 er Kypros en uavhengig, demokratisk, enhetsstatlig og i stor grad presidentstyrt republikk. Siden den tyrkiske invasjonen i 1974 har imidlertid forfatningen bare vært i kraft for den gresk-kypriotiske, sørlige del av øya. Presidenten, som er statsoverhode og reelt sett også regjeringssjef, velges i allmenne valg for fem år. Visepresidenten skal etter forfatningen tilhøre det tyrkiske mindretallet; denne stillingen har stått ubesatt siden 1974. Lovgivende myndighet er lagt til representanthuset. Det har etter delingen av øya 56 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. Den tyrkiske folkegruppen skal etter forfatningen ha 24 medlemmer av representanthuset. I 1983 proklamerte tyrkisk-kypriotene sin nordøstlige tredjedel av øya som Den nord-kypriotiske republikk, men har ikke oppnådd anerkjennelse fra andre land enn Tyrkia. Etter republikkens forfatning har også den en valgt president og en regjering utgått av en folkevalgt forsamling på 50 medlemmer. Både den greske og tyrkiske staten har et flerpartisystem.

Administrativt er Kypros inndelt i seks distrikter, hvert styrt av en statsutnevnt embetsmann. Distriktene går på tvers av grensen mellom de to statene.

Den høyeste domstolen er høyesterett, med ti medlemmer, utnevnt av presidenten. Den er appellrett både i sivil- og strafferettslige saker. Ellers er det assiseretter for alvorlige straffesaker, og som førsteinstansretter, distriktsdomstoler. Et øverste justisråd utnevner dommere til domstoler under høyesterett og har ellers en tilsynsfunksjon overfor rettsvesenet. I den tyrkiske delen av Kypros er det et eget rettsvesen. Det er egne greske kirkelige og tyrkiske islamske familierettslige domstoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.