Bangladesh er et parlamentarisk demokrati og enhetsrepublikk. Forfatningen er fra 1972 og ble senest endret i 1996. Den har også i perioder vært suspendert (blant annet i 1982–1986). I 2010 vedtok Høyesterett at landet skulle være sekulært.

Nasjonalforsamlingen, Jatiya Sangsad, har 300 medlemmer som velges direkte i enkeltpersonskretser for fem år. Forsamlingen velger selv ytterligere 45 representanter, alle kvinner, i forhold til partienes relative styrke. Stemmerettsalderen er 18 år. Etter en forfatningsendring fra 1991 er utøvende makt lagt til regjeringen og dens leder. Statsoverhodet, presidenten, velges av nasjonalforsamlingen for fem år (kan gjenvelges én gang) og spiller primært en formell rolle.

Landets politiske liv har vært preget av sterk uro, med stadige kupp og politiske attentater. To partigrupperinger har i mesteparten av perioden vært dominerende, Bangladesh nasjonalistiske parti (BNP) og Awami-ligaen (AL). Den politiske situasjonen er preget av spenning og polarisering mellom AL og BNP.

BNP er alliert med noen islamske partier, mens Awami League tradisjonelt orienterer seg mot venstreorientere og sekulære partier.

Studentpolitikken spiller en betydelig rolle, og de fleste partiene har aktive studentfløyer.

Det militære har spilt en betydelig rolle i politikken. Sosiale spenninger, med arbeidsuro og studentaktivisme, preger også landets politikk. Tvister med nabolandene India og Myanmar har virket destabiliserende; det samme har autonomibestrebelser i Chittagong-høydene i øst.

Administrativt

I 1980- og 1990-årene ble det gjennomført store administrative reformer for å desentralisere makten i Bangladesh. Det ble innført en struktur med provinser, som igjen er inndelt i områder. Disse distriktene er igjen inndelt i underdistrikter, som igjen har en rekke landsbyer under seg. Landet har seks provinser, 60 områder, mer enn 500 underdistrikter (upazilla) og titusener av landsbyer.

Myndighetene på de regionale og lokale nivåer er demokratisk valgt.

Rettsvesen

Domstolsvesenet er organisert med underretter og en høyesterett, bestående av en øverste rett og en appellrett. Dommerne blir utnevnt av presidenten. Rettsvesenet er preget av britiske tradisjoner, men er gradvis blitt islamisert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg