Det politiske system i Bangladesh

Bangladesh er et parlamentarisk demokrati og enhetsrepublikk. Forfatningen er fra 1972 og senest endret 1996. Den har også i perioder vært suspendert (bl.a. 1982–86). I 2010 vedtok Høyesterett at landet skullle være sekulært.

Nasjonalforsamlingen, Jatiya Sangsad, har 300 medlemmer som velges direkte i enkeltpersonskretser for fem år. Forsamlingen velger selv ytterligere 45 representanter, alle kvinner, i forhold til partienes relative styrke. Stemmerettsalderen er 18 år. Etter en forfatningsendring 1991 er utøvende makt lagt til regjeringen og dens leder. Statsoverhodet, presidenten, velges av nasjonalforsamlingen for fem år (kan gjenvelges én gang) og spiller primært en formell rolle.

Landets politiske liv har vært preget av sterk uro, med stadige kupp og politiske attentater. To partigrupperinger har i mesteparten av perioden vært dominerende, Bangladesh nasjonalistiske parti (BNP) og Awami-ligaen (AL). Den politiske situasjonen er preget av spenning og polarisering mellom AL og BNP

De militære har spilt en betydelig rolle i politikken. Sosiale spenninger, med arbeidsuro og studentaktivisme, preger også landets politikk. Tvister med nabolandene India og Myanmar har også virket destabiliserende; det samme har autonomibestrebelser i Chittagong-høydene i øst.

Bangladesh er inndelt i seks provinser med 64 områder. Lokalstyret blir forvaltet gjennom 450 underdistrikter (upazilla).

Domstolsvesenet er organisert med underretter og en høyesterett, bestående av en øverste rett og en appellrett. Dommerne blir utnevt av presidenten. Rettsvesenet er preget av britiske tradisjoner, men er gradvis blitt islamisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.