Det mørke nettet

Da internett ble introdusert i begynnelsen av 1990-årene, var antall brukere begrenset, og de som sto bak de tekniske løsningene av kommunikasjonen regnet det som en selvfølge at de omforente reglene for bruk av nettet ble fulgt. Reglene var ikke skrevet ned, men basert på «vanlig folkeskikk» eller netikette, som for eksempel at det ikke er lov å åpne og lese andre folks brev, eller urettmessig utgi seg for å være andre. Dette synet viste seg snart å være for naivt.

Overføring av elektronisk post (e-post) ble snart sett på som en «åpen» tjeneste, beskrevet som et postkort skrevet med blyant. Hvem som helst som kom i kontakt med kortet kunne lese det og endre teksten og avsenderen på det før det nådde mottakeren. Internettsider som ble kontaktet via http-protokollen kunne enkelt avlyttes og innholdet i meldingene manipuleres.

Etter hvert har nye protokoller blitt utviklet – http har fått tilleggs-funksjonalitet gjennom https-protokollen. Denne gjør det mulig å kontakte internettsider og opprette krypterte kommunikasjonskanaler som gjør at innholdet i meldingene ikke kan leses av uvedkommende. Adresseinformasjonen inngår ikke i denne sikringen, og en organisasjon som overvåker trafikken i nettet vil kunne samle inn metadata om bruken av nettet.