Det indiske hav, det minste av de tre verdenshav. Strekker seg fra Asia i nord til Antarktis i sør, begrenses i vest av det afrikanske kontinent og Arabia, og i øst av Australia, Java, Sumatra og Malayahalvøya. Grensen mot Stillehavet sør for Australia trekkes langs meridianen gjennom South East Cape på Tasmania (147° ø.l.), og grensen mot Atlanterhavet sør for Afrika, langs meridianen gjennom Kapp Agulhas (20° ø.l.). Ofte regnes den sørlige delen til Sørishavet, men noe naturlig skille som skulle tilsi en slik todeling, finnes ikke. I nord skiller den indiske halvøy mellom Bengalbukta og Andamansjøen i øst, og Arabiske hav med Rødehavet og Persiske bukt i vest.

Største øyer er Madagaskar i vest, Sri Lanka utenfor Indias sørspiss, og Sumatra og Java ved østgrensen. Nord for Sumatra går en øyrekke, Nikobarene og Andamanene, som avgrenser Andamansjøen. Andre øyer og øygrupper er Sokotra, Komorene, Seychellene og Maskarenene i vest, Lakshadweep (Lakkadivene) og Maldivene sørvest for India, Christmas Island og Cocos Islands i øst og Kerguelen i sør.

Største dyp, 7450 m, finnes i Javagropen (Sundagropen) sør for Java. Ellers er Indiske hav, ved grunnere partier og rygger, delt opp i flere bassenger med dybder på 4000–7000 m. Det mest påfallende trekk ved havbunnen er midtryggen. Denne går stort sett sørover fra Arabia til ca. 25° s.br., der den deler seg i to. Den ene grenen går sørvestover til Bouvetøya og går over i den midtatlantiske rygg. Den andre går sørøstover og henger sammen med midtryggen i Stillehavet. Indiske hav har flere rygger og platåer enn de andre verdenshavene. Ryggene som bærer Maldivene og Kerguelen, og Maskarenerryggen, og den eiendommelige Bengalryggen, som går rettlinjet sørover fra Nikobarene over en distanse på mer enn 4000 km, er av en helt annen karakter enn midtryggen (trolig kontinentrester).

Saltholdigheten når sør for den sørlige vendesirkel opp imot 37 ‰ og synker i Sørishavet til 33,5 ‰. Ved ekvator er den størst i vest, med 35,5 ‰, 33 ‰ utenfor Sumatra. I nord har Arabiske hav 36 ‰, mens Bengalbukta har 34 ‰ i sør og 30 ‰ i nord. Størst saltholdighet har Rødehavet og Persiske bukt, med over 40 ‰.

Temperaturen er høyest i den østlige del, ca. 28 °C. De fleste tropiske kyster har korallrev. Drivisen i sør når i alminnelighet så langt nord som til 55° s.br., men isfjellene driver meget lenger.

Sør for vendekretsen blåser stadig vestavind, nordenfor blåser sørøstpassaten året rundt. Om sommeren fortsetter sørøstpassaten tvers over ekvator og bøyer mot nord og nordøst og bringer som sørvestmonsun nedbør over deler av østlige Afrika og sørlige Asia. Om vinteren blåser nordøstmonsunen eller passaten inn mot et lavtrykksbelte langs ekvator. I denne årstid får den sørlige delen av Afrikas kyst regntid, likeså noen kyster som vender mot øst, særlig østsiden av den indiske halvøya og Sri Lanka.

Havstrømmene avhenger stort sett av vindsystemene. Lengst i sør går den mektige cirkumpolare vestavindsdrift (sørishavsstrømmen) mot øst. Lenger nord, på 10–20° s.br., går Den sørlige ekvatorialstrøm mot vest. Man får da en stor virvel i havets sørlige del, likesom i de andre verdenshav. Men det skiller seg fra de andre oseaner i det ekvatoriale strømsystem, som følge av vindsystemets sesongmessige endring. I november–mars blåser nordøstmonsunen ut fra fastlandet og skaper et strømsystem som ligner det man finner i Stillehavet og Atlanterhavet: en nordlig ekvatorialstrøm mot vest; derpå, litt sør for ekvator, en motstrøm mot øst, og så igjen Den sørlige ekvatorialstrøm. I april skifter monsunen retning til sørvest, og i løpet av et par uker skifter også overflatestrømmene retning, idet Den nordlige ekvatorialstrøm snur og går mot øst. Strømmen langs somalikysten snur også og blir til den kraftige, nordgående Somalistrømmen. Her driver nå også vinden overflatevannet ut fra kysten, slik at man får kaldt, oppstigende vann langs somalikysten om sommeren, helt ned i 13–14 °C.

Indiske hav var kjent av de gamle grekere, og en seilhåndbok, Periplus, ble forfattet ca. år 70 e.Kr. For øvrig er skipsfarten på Indiske hav eldgammel. Malayer har seilt til Madagaskar, indisk kultur er kommet sjøveien til Sundaøyene, araberne drog både østover og langs Afrikas østkyst så langt monsunskiftet nådde, til Inhambane. De behersket handelen over hele havet til portugiserne fant veien dit med Vasco da Gamas ekspedisjon 1497–98. Portugiserne var nå herrer til de ble fordrevet av nederlenderne på 1500-tallet; senere sloss franskmenn og briter om herredømmet, men fra ca. 1800 kom Indiske hav under overveiende britisk innflytelse.

Areal ca. 75 mill. km²
Største dyp 7450 m (Javagropen)
Største bihav Andamansjøen, Bengalbukta, Arabiske hav, Rødehavet, Persiske bukt

Tallene inkluderer alle bihav

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.