Indiahavet

Indiahavet er det minste av de tre verdenshavene. Det strekker seg fra Asia i nord til Antarktis i sør, begrenses i vest av det afrikanske kontinent og Arabia, og i øst av Australia, Java, Sumatra og Malayahalvøya. Grensen mot Stillehavet sør for Australia trekkes langs meridianen gjennom South East Cape på Tasmania på 147° østlig lengde, og grensen mot Atlanterhavet sør for Afrika, langs meridianen gjennom Kapp Agulhas på 20° østlig lengde.

Ofte regnes den sørlige delen til Sørishavet, men noe naturlig skille som skulle tilsi en slik todeling, finnes ikke. I nord skiller den indiske halvøy mellom Bengalbukta og Andamansjøen i øst, og Arabiske hav med Rødehavet og Persiske bukt i vest.

De største øyene i Indiahavet er Madagaskar i vest, Sri Lanka utenfor Indias sørspiss, og Sumatra og Java ved østgrensen. Nord for Sumatra går en øyrekke, Nikobarene og Andamanene, som avgrenser Andamansjøen. Andre øyer og øygrupper er Sokotra, Komorene, Seychellene og Maskarenene i vest, Lakshadweep (Lakkadivene) og Maldivene sørvest for India, Christmas Island og Kokosøyene i øst og Kerguelen i sør.

Det største dypet, 7450 m, finnes i Javagropen (Sundagropen) sør for Java. Ellers er Indiahavet ved grunnere partier og rygger delt opp i flere bassenger med dybder på 4000–7000 m. Det mest påfallende trekket ved havbunnen er midtryggen. Denne går stort sett sørover fra Arabia til cirka 25° sørlig bredde, der den deler seg i to. Den ene grenen går sørvestover til Bouvetøya og over i den Midtatlantiske rygg. Den andre går sørøstover og henger sammen med midtryggen i Stillehavet. Indiahavet har flere rygger og platåer enn de andre verdenshavene. Både ryggene som bærer Maldivene og Kerguelen samt Maskarenerryggen og den eiendommelige Bengalryggen, som går rettlinjet sørover fra Nikobarene over en distanse på mer enn 4000 km, er av en helt annen karakter enn midtryggen, og er trolig rester av kontinenter.

Saltholdigheten når sør for den sørlige vendesirkel opp imot 37 promille og synker i Sørishavet til 33,5 promille. Ved ekvator er den størst i vest, med 35,5 promille og 33 promille utenfor Sumatra. I nord har Arabiske hav 36 promille, mens Bengalbukta har 34 promille i sør og 30 promille i nord. Størst saltholdighet har Rødehavet og Persiske bukt, med over 40 promille.

Temperaturen er høyest i den østlige delen, med omtrent 28 °C. De fleste tropiske kystene har korallrev. Drivisen i sør når i alminnelighet så langt nord som til 55° sørlig bredde, men isfjellene driver mye lengre.

Sør for vendekretsen blåser stadig vestavind, nordenfor blåser sørøstpassaten året rundt. Om sommeren fortsetter sørøstpassaten tvers over ekvator, bøyer mot nord og nordøst og bringer som sørvestmonsun nedbør over deler av det østlige Afrika og det sørlige Asia. Om vinteren blåser nordøstmonsunen eller passaten inn mot et lavtrykksbelte langs ekvator. I denne årstiden får den sørlige delen av Afrikas kyst regntid, likeså noen kyster som vender mot øst, særlig østsiden av den indiske halvøya og Sri Lanka.